Apostlenes gjerninger 10:34
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da åpnet Peter sin munn og sa: Jeg forstår i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da åpnet Peter sin munn og sa: Sannelig, jeg forstår at Gud ikke er partisk,
Peter åpnet munn og sa: «Sannelig, jeg forstår at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.
Så åpnet Peter sin munn og sa: Sannlig, jeg forstår at Gud ikke er partisk:
Peter åpnet munnen og sa: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet forstår jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Peter åpnet da sin munn og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Da åpnet Peter munnen og sa: 'Sannheten er at jeg ser at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.'
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Da åpnet Peter munnen og sa: Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Then Peter began to speak: 'Now I truly understand that God does not show favoritism,
Peter begynte å tale og sa: 'Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Men Petrus oplod Munden og sagde: Jeg befinder i Sandhed, at Gud anseer ikke Personer;
Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Da åpnet Peter sin munn og sa: Jeg forstår i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth, and said, Truly I perceive that God shows no partiality:
Peter åpnet munnen og sa: "Jeg skjønner virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Peter åpnet munnen og sa: 'I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Peter åpnet munnen og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da sa Peter: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth and sayde: Of a trueth I perseave that God is not parciall
Peter opened his mouth, & sayde: Now perceaue I of a trueth, that God hath no respecte of personnes,
Then Peter opened his mouth, and sayd, Of a trueth I perceiue, that God is no accepter of persons.
Then Peter opened his mouth, and said: Of a trueth I perceaue that God hath no regarde of persons:
¶ Then Peter opened [his] mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
And Peter having opened his mouth, said, `Of a truth, I perceive that God is no respecter of persons,
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Then Peter said, Truly, I see clearly that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
Then Peter started speaking:“I now truly understand that God does not show favoritism in dealing with people,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10men herlighet, ære og fred for hver den som gjør godt, først for jøden og så for hedningen;
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
35Men i hvert folk tar han imot den som frykter ham og gjør rett.
30Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg til denne timen, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Da sto en mann i skinnende klær foran meg,
31og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor til Joppe og hent hit Simon, som kalles Peter. Han bor i huset til en Simon, en garver, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’»
33«Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle samlet her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har pålagt deg.»
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45De troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
47«Kan noen nekte dem vann, så de ikke blir døpt, de som har fått Den hellige ånd på samme måte som vi?»
7Etter mye ordskifte reiste Peter seg og sa: Brødre, dere vet at Gud for en tid siden utvalgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem sitt vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik han også gjorde med oss,
9og han gjorde ingen forskjell på oss og dem; han renset hjertene deres ved troen.
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: «Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De sa: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen mann som frykter Gud og har godt ry blant hele det jødiske folket, fikk ved en hellig engel beskjed fra Gud om å sende bud på deg til sitt hus og høre det du har å si.»
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
13Og det kom en røst til ham: «Stå opp, Peter! Slakt og spis.»
14Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe som er vanhellig eller urent.»
15Da talte røsten til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
4Han stirret på ham, ble redd og sa: «Hva er det, Herre?» Han svarte: «Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå skal du sende noen menn til Joppe og hente en som heter Simon, som kalles Peter.
4Men Peter forklarte saken for dem fra begynnelsen av og la den fram punkt for punkt:
17Og når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, så før deres liv her som fremmede i gudsfrykt,
8Men jeg sa: På ingen måte, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
17Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel inne i huset, som sto der og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
25Men den som gjør urett, skal få igjen for den uretten han har gjort, og det blir ikke gjort forskjell på folk.
21Partiskhet er ikke godt; for for en brødbit bryter en mann retten.
6Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
7Tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik som evangeliet for de omskårne var betrodd Peter,
19Mens Peter fortsatt grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.»
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
9Men hvis dere gjør forskjell på folk, synder dere og blir av loven overbevist som lovbrytere.
37Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
10Han vil sannelig refse dere hvis dere i det skjulte viser partiskhet.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Når du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
14Simeon har fortalt hvordan Gud først tok seg av hedningene for å ta ut av dem et folk for sitt navn.
24Dagen etter kom de inn i Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde samlet sine slektninger og nære venner.
19Hvor mye mindre til ham som ikke gjør forskjell på personer og ikke ser mer til den rike enn til den fattige! For de er alle hans henders verk.
1Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.