Apostlenes gjerninger 10:3
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
Han så tydelig i et syn omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: «Kornelius!»
Han så tydelig i et syn, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!
Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.
Han så klart i en visjon, omtrent ved niende time på dagen, en Guds engel som kom til ham og sa til ham: «Kornelius!»
Han så klart i en visjon rundt den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: Kornelius.
En dag, rundt den niende timen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Cornelius!
Han så i et syn tydelig omkring den niende timen på dagen en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
Omkring den niende time på dagen, så han tydelig et syn: en Guds engel kom inn til ham og sa: Kornelius!
Han så tydelig i et syn omtrent ved den niende time på dagen en Guds engel som kom til ham og sa til ham: Kornelius.
Omtrent den niende time på dagen så han i en åpenbaring en Guds engel komme til seg og si: 'Kornelius.'
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
En dag, omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!
One afternoon, about three o’clock, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him and saying, 'Cornelius.'
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: 'Kornelius!'
Han saae klarligen i et Syn, ved den niende Time paa Dagen, en Guds Engel, som kom ind til ham og sagde til ham: Cornelius!
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
Han hadde i et syn klart sett omkring den niende time på dagen en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius.
He saw in a vision clearly about the ninth hour of the day an angel of God coming to him, and saying to him, Cornelius.
Omkring den niende timen på dagen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom til ham og sa: "Cornelius!"
Han så tydelig i et syn, omtrent ved den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa, 'Kornelius.'
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
Han så klart i et syn, ved den niende time på dagen, en Herrens engel som kom til ham og sa: Kornelius!
The same man sawe in a vision evydetly aboute ye nynthe houre of ye daye an angell of god comynge into him and sayinge vnto him: Cornelius.
The same sawe in a vision openly (aboute the nyenth houre of the daye) an angell of God entringe in to him, and sayenge vnto him: Cornelius.
He sawe in a vision euidently (about the ninth houre of the day) an Angel of God coming in to him, and saying vnto him, Cornelius.
The same sawe by a vision euidently, about the ninth houre of the daye, an Angel of God commyng in to hym, and saying vnto hym, Cornelius.
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
At about the ninth hour of the day{3:00 PM}, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him, and saying to him, "Cornelius!"
he saw in a vision manifestly, as it were the ninth hour of the day, a messenger of God coming in unto him, and saying to him, `Cornelius;'
He saw in a vision openly, as it were about the ninth hour of the day, an angel of God coming in unto him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision openly, as it were about the ninth hour of the day, an angel of God coming in unto him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision, clearly, at about the ninth hour of the day, an angel of the Lord coming to him and saying to him, Cornelius!
At about the ninth hour of the day, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him, and saying to him, "Cornelius!"
About three o’clock one afternoon he saw clearly in a vision an angel of God who came in and said to him,“Cornelius.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da talte røsten til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp igjen til himmelen.
17Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
18De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
19Mens Peter fortsatt grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.»
20«Stå derfor opp, gå ned og bli med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: «Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De sa: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen mann som frykter Gud og har godt ry blant hele det jødiske folket, fikk ved en hellig engel beskjed fra Gud om å sende bud på deg til sitt hus og høre det du har å si.»
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de inn i Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde samlet sine slektninger og nære venner.
25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for føttene hans og tilba ham.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
29«Derfor kom jeg uten innvendinger så snart jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Hva var grunnen til at dere sendte bud på meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg til denne timen, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Da sto en mann i skinnende klær foran meg,
31og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor til Joppe og hent hit Simon, som kalles Peter. Han bor i huset til en Simon, en garver, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’»
33«Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle samlet her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har pålagt deg.»
4Han stirret på ham, ble redd og sa: «Hva er det, Herre?» Han svarte: «Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå skal du sende noen menn til Joppe og hente en som heter Simon, som kalles Peter.
6Han bor hos en Simon, en garver, som har huset sitt ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
7Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig stod til tjeneste for ham.
8Han forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
1Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
2Han var en gudfryktig mann som fryktet Gud sammen med hele sitt hus, ga rikelig med almisser til folket og ba til Gud alltid.
9Men røsten svarte fra himmelen for andre gang: Det som Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig.
10Dette skjedde tre ganger, og alt ble tatt opp til himmelen igjen.
11Og se, straks kom det tre menn til huset der jeg var, sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel inne i huset, som sto der og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
14Han skal si deg ord som gjør at du og hele ditt hus blir frelst.
11Han så himmelen åpnet, og noe kom ned mot ham – det var som en stor duk, knytt sammen i de fire hjørnene – og den ble senket ned på jorden.
12I den var det alle slags firbente dyr på jorden, villdyr, kryp og fugler under himmelen.
13Og det kom en røst til ham: «Stå opp, Peter! Slakt og spis.»
4Men Peter forklarte saken for dem fra begynnelsen av og la den fram punkt for punkt:
5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: En gjenstand kom ned, lik et stort laken som ble senket fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt bort til meg.
6Jeg stirret på det og la merke til at det var jordens firbeinte dyr, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
9Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
3Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen.
1Nå gikk Peter og Johannes sammen opp til tempelet ved bønnens time, den niende time.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
10I Damaskus var det en disippel som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Se, her er jeg, Herre.
15Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.