Apostlenes gjerninger 11:9
Men røsten svarte fra himmelen for andre gang: Det som Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig.
Men røsten svarte fra himmelen for andre gang: Det som Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig.
For annen gang svarte en røst fra himmelen: Det som Gud har gjort rent, må ikke du kalle vanhellig.
En røst svarte meg for andre gang fra himmelen: Det som Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig.
Men røsten fra himmelen svarte meg for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.
Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanlig.
Men stemmen svarte meg fra himmelen for annen gang: "Det som Gud har renset, skal du ikke regne som vanlig."
Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanlig.
Men stemmen svarte fra himmelen en gang til: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Men røsten svarte meg for andre gang fra himmelen: Det som Gud har renset, kaller ikke du urent.
Men en røst fra himmelen svarte meg for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle urent.
Men stemmen talte til meg igjen fra himmelen: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
Så svarte stemmen meg igjen fra himmelen: «Det som Gud har gjort rent, skal du ikke kalle vanseelig.»
Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’
Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’
Da svarte røsten fra himmelen for andre gang: Det Gud har renset, skal du ikke kalle urent.
The voice spoke from heaven a second time: ‘What God has made clean, you must not call unclean.’
Men røsten svarte meg for andre gang fra himmelen: 'Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
Men Røsten svarede mig anden Gang af Himmelen: Hvad Gud haver renset, holde du ikke for Ureent.
But the voice answered me again from heaven, What God hath cleansed, that call not thou common.
Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
But the voice answered me again from heaven, What God has cleansed, do not call common.
Men en stemme fra himmelen svarte meg igjen: 'Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.'
Da svarte en røst meg for andre gang fra himmelen: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
Men en stemme fra himmelen svarte for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Men stemmen sa igjen fra himmelen: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
But the voyce answered me agayne from heven cout not thou those thinges come which god hath clensed.
Neuertheles the voyce answered me agayne from heauen: What God hath clensed, that call not thou vncleane.
But the voyce answered me the seconde time from heauen, The things that God hath purified, pollute thou not.
But the voyce aunswered me agayne from heaue: Make them not comon which God hath cleansed.
But the voice answered me again from heaven, What God hath cleansed, [that] call not thou common.
But a voice answered me the second time out of heaven, 'What God has cleansed, don't you call unclean.'
and a voice did answer me a second time out of the heaven, What God did cleanse, thou -- declare not thou common.
But a voice answered the second time out of heaven, What God hath cleansed, make not thou common.
But a voice answered the second time out of heaven, What God hath cleansed, make not thou common.
But the voice, coming a second time from heaven, said, What God has made clean, do not you make common.
But a voice answered me the second time out of heaven, 'What God has cleansed, don't you call unclean.'
But the voice replied a second time from heaven,‘What God has made clean, you must not consider ritually unclean!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han så himmelen åpnet, og noe kom ned mot ham – det var som en stor duk, knytt sammen i de fire hjørnene – og den ble senket ned på jorden.
12I den var det alle slags firbente dyr på jorden, villdyr, kryp og fugler under himmelen.
13Og det kom en røst til ham: «Stå opp, Peter! Slakt og spis.»
14Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe som er vanhellig eller urent.»
15Da talte røsten til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp igjen til himmelen.
17Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
3og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem.
4Men Peter forklarte saken for dem fra begynnelsen av og la den fram punkt for punkt:
5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: En gjenstand kom ned, lik et stort laken som ble senket fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt bort til meg.
6Jeg stirret på det og la merke til at det var jordens firbeinte dyr, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7Og jeg hørte en røst som sa til meg: Stå opp, Peter, slakt og spis.
8Men jeg sa: På ingen måte, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
10Dette skjedde tre ganger, og alt ble tatt opp til himmelen igjen.
11Og se, straks kom det tre menn til huset der jeg var, sendt til meg fra Cæsarea.
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
29«Derfor kom jeg uten innvendinger så snart jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Hva var grunnen til at dere sendte bud på meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg til denne timen, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Da sto en mann i skinnende klær foran meg,
31og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
47for å skille mellom urent og rent, og mellom de dyrene som kan spises og de dyrene som ikke kan spises.
18Han sa til dem: Er også dere uten forståelse? Skjønner dere ikke at alt som kommer utenfra og inn i et menneske, ikke kan gjøre det urent,
19for det går ikke inn i hjertet, men i magen, og går ut i avløpet; slik blir all mat renset.
14Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg har ikke gjort meg uren. For fra min ungdom og til nå har jeg ikke spist noe som har dødd av seg selv eller er revet i hjel, og urent kjøtt har heller ikke kommet i min munn.
10Men alt som ikke har finner og skjell, skal dere ikke spise; det er urent for dere.
11Alle rene fugler kan dere spise.
7og svinet; det har riktignok delt klov, men tygger ikke drøv; det er urent for dere.
8Av kjøttet deres skal dere ikke spise, og skrottene deres skal dere ikke røre; de er urene for dere.
9Dette kan dere spise av alt som er i vannet: alt som har finner og skjell i vannet, i havene og i elvene, det kan dere spise.
10Men alt som ikke har finner og skjell i havene og i elvene, av alt som rører seg i vannet og av alt levende som er i vannet, det skal være en avsky for dere.
19Mens Peter fortsatt grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.»
14Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv; men for den som mener noe er urent, for ham er det urent.
34Av all mat som kan spises, skal enhver mat det kommer slikt vann på, bli uren; og all drikk som kan drikkes i hvert slikt kar, skal bli uren.
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
4Han stirret på ham, ble redd og sa: «Hva er det, Herre?» Han svarte: «Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
11Det er ikke det som går inn i munnen som gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen – det gjør mennesket urent.
7For Gud har ikke kalt oss til urenhet, men til hellighet.
9og han gjorde ingen forskjell på oss og dem; han renset hjertene deres ved troen.
17Derfor: Gå ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke ved noe urent. Så vil jeg ta imot dere,
12Alt som ikke har finner og skjell i vannet, skal være en avsky for dere.
36Men en kilde eller en brønn, der det er rikelig med vann, skal være ren; men den som kommer i berøring med skrotten deres, skal være uren.
9Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
43Gjør dere ikke avskyelige med noe kryp som kryper; gjør dere heller ikke urene med dem, så dere blir urene gjennom dem.
6den som har rørt ved noe slikt, skal være uren til kvelden og skal ikke spise av de hellige gavene før han har vasket kroppen med vann.
3Dere skal ikke spise noe som er avskyelig.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel inne i huset, som sto der og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
26Skrottene av hvert dyr som har klov, men ikke helt delt klov, og som ikke tygger drøv, er urene for dere; hver den som rører ved dem, skal være uren.
40Og den som spiser av skrotten av det, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden; også den som bærer skrotten av det, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden.
25Dere skal derfor skille mellom rene og urene dyr og mellom urene fugler og rene. Dere skal ikke gjøre dere avskyelige med dyr eller fugler eller noen slags kryp som rører seg på jorden, dem jeg har skilt ut for dere som urene.
19Kjøtt som kommer i berøring med noe urent, skal ikke spises; det skal brennes opp i ild. Men ellers kan alle som er rene, spise av kjøttet.