Apostlenes gjerninger 12:9
Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig. Han trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; og han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte etter engelen, og han visste ikke at det som skjedde var virkelig, men trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.
Han gikk ut og fulgte ham, og visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; og visste ikke at det som ble gjort av engelen var sant, men trodde han så et syn.
Så gikk han ut og fulgte ham, og han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte ham, uten å være klar over at det som ble gjort av engelen var virkelig; han trodde at han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte etter ham, uten å forstå at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde at han bare så en visjon.
Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig; han trodde det var et syn.
Peter followed him out, but he did not realize that what was happening through the angel was real; he thought he was seeing a vision.
Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig; han trodde han så et syn.
Og han gik ud og fulgte ham, og vidste ikke, at det, som skede ved Engelen, var virkeligt, men meente, at han saae et Syn.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
Og han gikk ut og fulgte ham; han visste ikke at det som ble gjort av engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
And he went out and followed him, and did not know that what was done by the angel was real, but thought he was seeing a vision.
Og han gikk ut og fulgte ham. Han visste ikke at det som engelen gjorde var virkelig, men trodde han så et syn.
Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte etter, men visste ikke at det engelen gjorde, var virkelig; han trodde han så et syn.
Peter fulgte etter engelen, og han visste ikke om det engelen gjorde var virkelig, for det så ut som han hadde et syn.
And he came oute and folowed him and wist not that it was truthe which was done by the angell but thought he had sene a vision.
And he wente out, and folowed him, and wyst not, that it was trueth that was done by ye angell, but thoughte he had sene a vision.
So Peter came out and followed him, and knewe not that it was true, which was done by the Angel, but thought he had seene a vision.
And he came out and folowed hym, and wyse not that it was trueth which was done by the Angel, but thought he had seene a vision.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
And he went out and followed him. He didn't know that what was being done by the angel was real, but thought he saw a vision.
and having gone forth, he was following him, and he knew not that it is true that which is done through the messenger, and was thinking he saw a vision,
And he went out, and followed; and he knew not that it was true which was done by the angel, but thought he saw a vision.
And he went out, and followed; and he knew not that it was true which was done by the angel, but thought he saw a vision.
And he went out after him; and he was not certain if what was done by the angel was a fact, for it seemed to him that he was seeing a vision.
And he went out and followed him. He didn't know that what was being done by the angel was real, but thought he saw a vision.
Peter went out and followed him; he did not realize that what was happening through the angel was real, but thought he was seeing a vision.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på sandalene dine. Det gjorde han. Og han sa til ham: Sleng kappen om deg og følg meg.
10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
11Og se, straks kom det tre menn til huset der jeg var, sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel inne i huset, som sto der og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus.
10I Damaskus var det en disippel som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Se, her er jeg, Herre.
11Herren sa: Stå opp og gå til Den rette gaten, og spør i huset til Judas etter en som kalles Saulus fra Tarsus. For se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen.
15De sa til henne: Du er fra vettet. Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
17Han ga dem tegn med hånden om å være stille og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
28Han var sammen med dem og gikk ut og inn i Jerusalem.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
4Han stirret på ham, ble redd og sa: «Hva er det, Herre?» Han svarte: «Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
11Se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind; en tid skal du ikke se solen. Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
12Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått med undring over Herrens lære.
3Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
19Mens Peter fortsatt grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.»
20«Stå derfor opp, gå ned og bli med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.»
17Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
36Simon og de som var med ham lette etter ham.
17Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,
3Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres.
10Mens de sto og så stivt mot himmelen idet han fór opp, sto det plutselig to menn hos dem i hvite klær.
57Mens de gikk på veien, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor enn du går.
7Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig stod til tjeneste for ham.
8Han forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
22Og se, nå går jeg, bundet i Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
16Men øynene deres var hindret, så de ikke kjente ham.
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de var på vei ut på landet.
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
22Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet; han gjorde tegn til dem og forble stum.
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn.
15Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa til dere.
13kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få synet igjen. Og i samme stund så jeg opp på ham.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.