Apostlenes gjerninger 10:7
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig stod til tjeneste for ham.
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig stod til tjeneste for ham.
Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat, en av dem som alltid sto ham bi,
Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en from soldat blant dem som alltid stod til tjeneste for ham,
Da engelen som talte til ham var gått bort, kalte han på to av sine hustjenere og en gudfryktig soldat av dem som stadig var hos ham.
Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine husfolk og en gudfryktig soldat blant dem som ventet på ham stadig,
Da engelen som talte til Kornelius var borte, kalte han til seg to av sine tjenere og en from soldat som alltid var sammen med ham.
Og da engelen som talte til Kornelius var borte, kalte han på to av sine tjenere og en troende soldat som jobbet for ham,
Da engelen som talte til Cornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig var hos ham.
Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine tjenere og en from soldat av dem som alltid var med ham;
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han to av sine tjenere og en gudfryktig soldat fra dem som tjente ham.
Når engelen som snakket til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat av dem som alltid stod til hans tjeneste.
Da engelen som hadde talt til Kornelius dro bort, kalte han to av sine hus tjenere og en from soldat blant dem som tjente ham trofast.
Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
Da engelen som talte til ham var borte, kalte Kornelius to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant de som alltid var hos ham,
When the angel who spoke to Cornelius had departed, Cornelius called two of his household servants and a devout soldier who was one of his attendants.
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var med ham.
Men der Engelen, som talede til Cornelius, var bortgangen, kaldte han to af sine Huussvende og en gudfrygtig Stridsmand af dem, som vare ideligen om ham,
And when the angel which spake unto Cornelius was departed, he called two of his household servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
Og da engelen som talte med Kornelius hadde gått, kalte han to av sine tjenere og en from soldat fra dem som var hos ham hele tiden.
And when the angel who spoke to Cornelius had departed, he called two of his household servants, and a devout soldier who waited on him continually;
Da engelen som talte med ham var gått, kalte Cornelius til seg to av sine tjenere og en from soldat blant dem som stadig var i hans tjeneste.
Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine tjenere og en from soldat som alltid ventet på ham,
Og da engelen som talte til ham, hadde gått bort, kalte han på to av sine tjenere og en gudfryktig soldat som alltid var hos ham.
Da engelen som talte til ham forlot ham, sendte han bud på to av sine hushjelpere og en gudfryktig soldat fra dem som alltid var hos ham.
When the angell which spake vnto Cornelius was departed he called two of his housholde servauntes and a devoute soudier of them that wayted on him
And wha the angell which spake to Cornelius, was departed, he called two of his housholde seruauntes, & a deuoute soudyer, of the that wayted vpon him:
And when the Angel which spake vnto Cornelius, was departed, he called two of his seruants, and a souldier that feared God, one of them that waited on him,
And when the Angell whiche spake vnto Cornelius was departed, he called two of his household seruauntes, and a deuout souldier of them that wayted on hym,
And when the angel which spake unto Cornelius was departed, he called two of his household servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
When the angel who spoke to him had departed, Cornelius called two of his household servants and a devout soldier of those who waited on him continually.
And when the messenger who is speaking to Cornelius went away, having called two of his domestics, and a pious soldier of those waiting on him continually,
And when the angel that spake unto him was departed, he called two of his household-servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
And when the angel that spake unto him was departed, he called two of his household-servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
And when the angel who said these words to him had gone away, he sent for two of his house-servants, and a God-fearing man of the army, one of those who were waiting on him at all times;
When the angel who spoke to him had departed, Cornelius called two of his household servants and a devout soldier of those who waited on him continually.
When the angel who had spoken to him departed, Cornelius called two of his personal servants and a devout soldier from among those who served him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
15Da talte røsten til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp igjen til himmelen.
17Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
18De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
19Mens Peter fortsatt grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.»
20«Stå derfor opp, gå ned og bli med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: «Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De sa: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen mann som frykter Gud og har godt ry blant hele det jødiske folket, fikk ved en hellig engel beskjed fra Gud om å sende bud på deg til sitt hus og høre det du har å si.»
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de inn i Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde samlet sine slektninger og nære venner.
25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for føttene hans og tilba ham.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
29«Derfor kom jeg uten innvendinger så snart jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Hva var grunnen til at dere sendte bud på meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg til denne timen, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Da sto en mann i skinnende klær foran meg,
31og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor til Joppe og hent hit Simon, som kalles Peter. Han bor i huset til en Simon, en garver, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’»
33«Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle samlet her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har pålagt deg.»
1Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
2Han var en gudfryktig mann som fryktet Gud sammen med hele sitt hus, ga rikelig med almisser til folket og ba til Gud alltid.
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
4Han stirret på ham, ble redd og sa: «Hva er det, Herre?» Han svarte: «Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå skal du sende noen menn til Joppe og hente en som heter Simon, som kalles Peter.
6Han bor hos en Simon, en garver, som har huset sitt ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
10Dette skjedde tre ganger, og alt ble tatt opp til himmelen igjen.
11Og se, straks kom det tre menn til huset der jeg var, sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel inne i huset, som sto der og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
14Han skal si deg ord som gjør at du og hele ditt hus blir frelst.
6Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den samme natten og sov mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene foran døren voktet fengselet.
7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på sandalene dine. Det gjorde han. Og han sa til ham: Sleng kappen om deg og følg meg.
9Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
2En romersk offisers tjener, som han satte høyt, var syk og nær ved å dø.
23Han kalte til seg to hundremannsførere og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved tredje time på natten.
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham inntrengende.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.
19Da Herodes lette etter ham uten å finne ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Selv dro han fra Judea ned til Cæsarea og ble der.
10Mens de sto og så stivt mot himmelen idet han fór opp, sto det plutselig to menn hos dem i hvite klær.
15De sa til henne: Du er fra vettet. Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
23For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener –
11Han så himmelen åpnet, og noe kom ned mot ham – det var som en stor duk, knytt sammen i de fire hjørnene – og den ble senket ned på jorden.
10Da sendebudene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.