Apostlenes gjerninger 16:35
Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»
Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene og sa: La de mennene gå!
Og da det ble dag, sendte magistratene folk for å si: La disse menn gå.
Men dagen etter sendte myndighetene bud med vokterne og sa: "Løs disse mennene."
Og da det ble dag, sendte magistratene bud til sergeantene og sa: La disse mennene gå.
Da det ble dag, sendte dommerne deres tjenere med beskjed om å løslate dem.
Og da det ble dag, sendte magistratene offiserene og sa: La de mennene gå.
Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»
Da det ble dag, sendte magistratene soldatene og sa: Slipp disse mennene fri.
Da dagen gryte, sendte magistratene sine tjenere og sa: 'La disse mennene få gå.'
Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
Da det ble dag, sendte magistratene lictorene og sa: 'Slipp disse mennene fri.'
When daylight came, the magistrates sent their officers to the jailer with the order: 'Release those men.'
Da det ble dag, sendte dommerne sine tjenere med denne beskjed: 'La disse mennene gå.'
Men der det var blevet Dag, sendte Høvedsmændene Stadstjenerne og sagde: Løslad hine Mennesker.
And when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.
Da det ble dag, sendte dommerne konstablene og sa: «La disse mennene gå.»
When it was day, the magistrates sent the officers, saying, Let those men go.
Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.
Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.
Da det ble dag, sendte dommerne offiserene for å si: Sett disse mennene fri.
And when it was daye the officers sent the ministres sayinge: Let those men goo.
And whan it was daye, the officers of the cite sent mynisters, and sayde: Let those men go.
And when it was day, the gouernours sent the sergeants, saying, Let those men goe.
And when it was day, the officers sent the sergeauntes, saying: Let those men go.
¶ And when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.
But when it was day, the magistrates sent the sergeants, saying, "Let those men go."
And day having come, the magistrates sent the rod-bearers, saying, `Let those men go;'
But when it was day, the magistrates sent the sergeants, saying, Let those men go.
But when it was day, the magistrates sent the serjeants, saying, Let those men go.
But when it was day, the authorities sent the police, saying, Let these men go.
But when it was day, the magistrates sent the sergeants, saying, "Let those men go."
At daybreak the magistrates sent their police officers, saying,“Release those men.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40De gikk da ut av fengselet og tok inn i huset til Lydia. Etter at de hadde truffet brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.
8Dette skapte uro blant folket og byens myndigheter da de hørte det.
9De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.
10Straks samme natt sendte brødrene Paulus og Silas av sted til Beroia. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres fast i stokken.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løsnet.
27Fangevokteren våknet opp, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta sitt eget liv. Han trodde at fangene hadde rømt.
19Da herrene hennes så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, til myndighetene.
20De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår,
33Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise i fred tilbake til apostlene.
19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
30Så førte han dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
23Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
34Da han hadde ført dem inn i huset sitt, satte han mat fram for dem, og han gledet seg, fordi han med hele sin husstand var kommet til tro på Gud.
29Da trakk straks de som skulle forhøre ham, seg unna. Også kommandanten ble redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
6De svarte dem slik Jesus hadde sagt, og da lot de dem gå.
17Han ga dem tegn med hånden om å være stille og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.
40De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
23Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
23Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
31Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
6Da han hadde blitt hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg i dommersetet og befalte at Paulus skulle føres inn.
22Da lot den øverste befalingsmannen den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller noen at du har gjort dette kjent for meg.
25Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
14Straks sendte brødrene Paulus av sted for at han skulle komme seg til kysten, men Silas og Timoteus ble værende der.
6Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den samme natten og sov mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene foran døren voktet fengselet.
3De grep dem og satte dem i forvaring til neste dag, for det var allerede kveld.