Apostlenes gjerninger 5:40
De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
De lot seg overtale av ham, og de kalte apostlene inn, lot dem piske, ga dem befaling om ikke å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de enedes med ham; og da de hadde tilkalt apostlene og pisket dem, befalte de at de ikke skulle tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de kalte apostlene inn, ga dem piskeslag og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og slapp dem.
Og de var enige med ham: og da de hadde kalt apostlene, og pisket dem, befalte de at de skulle ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De fulgte hans råd. De kalte apostlene inn, lot dem piske, og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de fulgte hans råd; og da de hadde kalt apostlene inn igjen, slo de dem og påla dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå.
Og de ble enige med ham. De kalte inn apostlene, lot dem piske og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de gikk med på dette. Da de hadde hentet apostlene, slo de dem og befalte at de ikke skulle tale i Jesu navn, før de slapp dem fri.
De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
De kalte apostlene inn igjen, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
They called the apostles in and had them flogged. Then they ordered them not to speak in the name of Jesus and released them.
De kalte inn apostlene, pisket dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn og sendte dem bort.
Da adløde de ham; og de fremkaldte Apostlerne og lode dem hudstryge, og bøde dem ikke at tale i Jesu Navn, og de lode dem fare.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
De var enige med ham, og da de hadde kalt apostlene inn igjen, ga de dem stokkeslag og forbød dem å tale i Jesu navn og lot dem gå.
And they agreed with him: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
De var enige med ham. De kalte inn apostlene, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De ble enige med ham, og etter å ha pisket apostlene, befalte de dem å ikke tale i Jesu navn og lot dem gå.
Til dette godtok de, og de kalte apostlene inn igjen, slo dem og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De ble enige med ham, og de kalte inn apostlene, ga dem juling og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
And to him they agreed and called the Apostles and bet them and comaunded that they shuld not speake in ye name of Iesu and let them goo.
Then they agreed vnto him, and called the Apostles, and bet them, and commaunded them, that they shulde speake nothinge in the name of Iesu, and let them go.
And to him they agreed, and called the Apostles: and when they had beaten them, they commaunded that they should not speake in the Name of Iesus, and let them goe.
And to hym agreed the other: And when they had called the Apostles, they beat them, and commaunded that they shoulde not speake in the name of Iesu, and let them go.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten [them], they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
They agreed with him. Summoning the apostles, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And to him they agreed, and having called near the apostles, having beaten `them', they commanded `them' not to speak in the name of Jesus, and let them go;
And to him they agreed: and when they had called the apostles unto them, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And to him they agreed: and when they had called the apostles unto them, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And he seemed to them to be right: and they sent for the Apostles, and, after having them whipped and giving them orders to give no teaching in the name of Jesus, they let them go.
They agreed with him. Summoning the apostles, they beat them and commanded them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
and they summoned the apostles and had them beaten. Then they ordered them not to speak in the name of Jesus and released them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.
42Og hver dag, både i tempelet og i husene, holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus Kristus.
13Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.
15Men de befalte dem å gå ut av rådet og rådførte seg med hverandre,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det ved dem er blitt gjort et åpenbart tegn, og vi kan ikke nekte for det.
17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt true dem så de ikke lenger taler til noen i dette navnet.
18De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
38Og nå sier jeg dere: Hold dere borte fra disse mennene og la dem være. For er dette rådet eller dette verket av mennesker, vil det falle sammen.
39Men er det av Gud, kan dere ikke stoppe det; da kan det hende dere viser dere å kjempe mot Gud.
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
25Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
28Vi ga dere et strengt forbud mot å lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil gjøre oss ansvarlige for denne mannens blod.
29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
23Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
20Gå, still dere opp i tempelet og tal til folket alle ordene om dette livet.
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
5Og da både hedningene og jødene, sammen med sine ledere, gikk til angrep for å mishandle og steine dem,
33Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
33Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise i fred tilbake til apostlene.
6De svarte dem slik Jesus hadde sagt, og da lot de dem gå.
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
7De førte dem fram og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Igjen sendte han en annen tjener; på ham kastet de stein, såret ham i hodet og sendte ham bort etter å ha behandlet ham skammelig.
3De grep dem og satte dem i forvaring til neste dag, for det var allerede kveld.
37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
51Da rystet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, og han vitnet om nådens ord og lot tegn og under skje ved deres hender.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; (og de holdt alle sammen til i enighet i Salomos søylegang.
31Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet; de ble alle fylt med Den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
65Noen begynte å spytte på ham, de dekket til ansiktet hans og slo ham, og sa til ham: Profetér! Og tjenerne slo ham med håndflatene.
9Men vær på vakt mot dere selv. De skal utlevere dere til råd, og i synagogene skal dere bli pisket; dere skal føres fram for myndigheter og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de la fram alt Gud hadde gjort gjennom dem.
57Da ropte de med høy røst, holdt seg for ørene og styrtet alle som én mot ham,
5Dagen etter samlet rådsherrene, de eldste og de skriftlærde seg.