Apostlenes gjerninger 16:37
Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
Men Paulus sa til dem: De har pisket oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, langt ifra! La dem selv komme og føre oss ut!
Men Paul sa til dem: De har piska oss offentlig, uten dom, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de trekke oss ut i hemmelighet? Nei, virkelig; men la dem komme selv og hente oss ut.
Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."
Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten domfellelse, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, absolutt ikke; men la dem komme selv og hente oss ut.
Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'
Men Paulus sa til dem: De har pisket oss offentlig uten dom, oss romerske borgere, og kastet oss i fengsel; og nå driver de oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig; la dem selv komme og føre oss ut.
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»
Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må komme selv og føre oss ut.
Men Paul sa til dem: 'De har banket oss offentlig, uten å ha dømt oss, siden vi er romere, og kastet oss i fengsel. Skal de nå slippe oss ut i smug? Nei, la dem heller komme og hente oss selv!'
Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig, uten domsavsigelse, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de hemmelig slippe oss? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
But Paul said to them, 'They have publicly beaten us without a trial, even though we are Roman citizens, and threw us into prison. Now they want to release us secretly? Certainly not! Let them come themselves and escort us out!'
Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig uten rettssak, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
Men Paulus sagde til dem: De have hudstrøget os offentligen udømte, vi, som dog ere romerske Mænd, og kastet os i Fængsel, og nu jage de os hemmeligen bort. Ikke saa! men lader dem selv komme og føre os ud.
But Paul said unto them, They have beaten us openly uncondemned, being Romans, and have cast us into prison; and now do they thrust us out privily? nay verily; but let them come themselves and fetch us out.
Paulus svarte: «Etter å ha slått oss offentlig uten å ha dømt oss, og vi som er romerske borgere, kastet de oss i fengsel, og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.»
But Paul said to them, They have beaten us openly, uncondemned Romans, and have thrown us into prison. And now do they press us out secretly? No indeed! Let them come themselves and get us out.
Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"
Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
Men Paulus svarte dem: De har pisket oss offentlig uten rettssak, og vi er romerske borgere. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.
Then sayde Paul vnto them: they have beaten vs openly vncomdempned for all yt we are Romayns and have cast vs into preson: and now wolde they sende vs awaye prevely? Naye not so but let them come the selves and set vs out.
But Paul sayde vnto them: They haue beaten vs openly vncondempned (where as we are yet Romaynes) and haue cast vs in preson, and shulde they now thrust vs out preuely? Not so, but let them come them selues, and brynge vs out.
Then sayde Paul vnto them, After that they haue beaten vs openly vncodemned, which are Romanes, they haue cast vs into prison, and nowe would they put vs out priuily? nay verely: but let them come and bring vs out.
Then sayde Paul vnto them: They haue beaten vs openly vncondempned, beyng Romanes, and haue cast vs into pryson: and nowe woulde they thrust vs out priuily? Nay veryly, but let them come them selues, and fet vs out.
But Paul said unto them, They have beaten us openly uncondemned, being Romans, and have cast [us] into prison; and now do they thrust us out privily? nay verily; but let them come themselves and fetch us out.
But Paul said to them, "They have beaten us publicly, without a trial, men who are Romans, and have cast us into prison! Do they now release us secretly? No, most assuredly, but let them come themselves and bring us out!"
and Paul said to them, `Having beaten us publicly uncondemned -- men, Romans being -- they did cast `us' to prison, and now privately do they cast us forth! why no! but having come themselves, let them bring us forth.'
But Paul said unto them, They have beaten us publicly, uncondemned, men that are Romans, and have cast us into prison; and do they now cast us out privily? Nay verily; but let them come themselves and bring us out.
But Paul said unto them, They have beaten us publicly, uncondemned, men that are Romans, and have cast us into prison; and do they now cast us out privily? Nay verily; but let them come themselves and bring us out.
But Paul said to them, They have given us who are Romans a public whipping without judging us, and have put us in prison. Will they now send us out secretly? no, truly, let them come themselves and take us out.
But Paul said to them, "They have beaten us publicly, without a trial, men who are Romans, and have cast us into prison! Do they now release us secretly? No, most certainly, but let them come themselves and bring us out!"
But Paul said to the police officers,“They had us beaten in public without a proper trial– even though we are Roman citizens– and they threw us in prison. And now they want to send us away secretly? Absolutely not! They themselves must come and escort us out!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40De gikk da ut av fengselet og tok inn i huset til Lydia. Etter at de hadde truffet brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
19Da herrene hennes så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, til myndighetene.
20De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår,
21og de lærer skikker som det ikke er lov for oss, som er romere, å ta imot eller følge.
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres fast i stokken.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løsnet.
27Fangevokteren våknet opp, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta sitt eget liv. Han trodde at fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!
23Mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv opp i luften,
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
9De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
23Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
30Så førte han dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
29Da trakk straks de som skulle forhøre ham, seg unna. Også kommandanten ble redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
40De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
15Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
40For vi risikerer å bli stilt til ansvar for uroen i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan vise til for dette oppstyret.
19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
23Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens myndigheter og ropte: Disse som har satt verden på hodet, er også kommet hit!
36For mengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!
31Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham om natten til Antipatris.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
17Da tok alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.