Apostlenes gjerninger 16:19
Da herrene hennes så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, til myndighetene.
Da herrene hennes så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, til myndighetene.
Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, fram for øvrigheten.
Og da hennes herrer så at håpet for deres inntekter var borte, grep de Paul og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Men da herrene hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Og da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem inn i torget til lederne.
Da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til byens myndigheter.
Men da hennes herrer så at deres håp om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran magistratene,
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
Da hennes herrer skjønte at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, tok de tak i Paul og Silas og førte dem til markedsplassen for byens ledere.
Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for å føre dem fram for myndighetene.
When her owners saw that their hope of profit was gone, they seized Paul and Silas and dragged them into the marketplace to face the authorities.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for myndighetene.
Men der hendes Herrer saae, at deres Haab om Vinding var borte, toge de Paulus og Silas og droge dem paa Torvet for de Øverste.
And when her masters saw that the hope of their gains was gone, they caught Paul and Silas, and drew them into the marketple unto the rulers,
Hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, og grep Paulus og Silas og dro dem inn på torget til styresmaktene.
When her masters saw that their hope of profit was gone, they seized Paul and Silas and dragged them into the marketplace to the rulers.
Da hennes eiere så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om profitten deres var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til markedsplassen foran myndighetene.
Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget for å møte myndighetene.
Men da herrene hennes så at håpet om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til torget for myndighetene.
And when her master and mastres sawe yt the hope of their gaynes was gone they caught Paul and Sylas and drue the into the market place vnto the rulars
But wha hir master and mastresse sawe that the hope of their vauntage was gone, they toke Paul and Sylas, drue them in to the market place before ye rulers,
Nowe when her masters sawe that the hope of their gaine was gone, they caught Paul and Silas, and drewe them into the market place vnto the Magistrates,
And when her maisters sawe that the hope of their gaynes was gone, they caught Paul & Silas, and drewe them into the market place, vnto the rulers,
And when her masters saw that the hope of their gains was gone, they caught Paul and Silas, and drew [them] into the marketplace unto the rulers,
But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they seized Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers.
And her masters having seen that the hope of their employment was gone, having caught Paul and Silas, drew `them' to the market-place, unto the rulers,
But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they laid hold on Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers,
But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they laid hold on Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers,
But when her masters saw that their hope of profit was gone, they took Paul and Silas, pulling them into the market-place before the rulers;
But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they seized Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers.
But when her owners saw their hope of profit was gone, they seized Paul and Silas and dragged them into the marketplace before the authorities.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår,
21og de lærer skikker som det ikke er lov for oss, som er romere, å ta imot eller følge.
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres fast i stokken.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løsnet.
15Da hun og hele hennes husstand var blitt døpt, ba hun oss: Hvis dere holder meg for å være tro mot Herren, kom inn i huset mitt og bli der. Og hun overtalte oss.
16Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente med en spådomsånd, som skaffet herrene sine stor inntekt ved spådomskunst.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.
18Dette gjorde hun i mange dager. Men Paulus ble opprørt, snudde seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne! Og den fór ut i samme stund.
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40De gikk da ut av fengselet og tok inn i huset til Lydia. Etter at de hadde truffet brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.
29Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
30Så førte han dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
8Dette skapte uro blant folket og byens myndigheter da de hørte det.
9De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.
29For tidligere hadde de sett Trofimus, efeseren, sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.)
30Da kom hele byen i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
28Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: Stor er efesernes Artemis!
29Hele byen kom i opprør. De grep Gaius og Aristark, menn fra Makedonia som var Paulus’ reisefeller, og stormet samstemt inn i teateret.
4Noen av dem kom til tro og sluttet seg til Paulus og Silas, og det gjorde også en stor mengde gudfryktige grekere og mange framstående kvinner.
5Men jødene som ikke ville tro, ble fulle av misunnelse. De tok med seg noen usle menn av det verste slaget, samlet en mobb, satte hele byen i opprør, gikk løs på Jasons hus og ville føre dem ut til folket.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens myndigheter og ropte: Disse som har satt verden på hodet, er også kommet hit!
25Ham samlet han sammen med dem som arbeidet i samme fag, og sa: Mine herrer, dere vet at vi har vår velstand av dette håndverket.
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia har denne Paulus overtalt og vendt mange folk bort ved å si at guder som er laget med menneskehender, ikke er guder.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
16Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk overtaket på dem, så de flyktet nakne og forslåtte ut av huset.
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
50Men jødene hisset opp de fromme og fornemme kvinnene og byens fremste menn, satte i gang forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, gikk jødene enstemmig til angrep på Paulus og førte ham for domstolen
37For dere har brakt hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller spottere av deres gudinne.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
16Og han drev dem bort fra domstolen.
13Også noen omreisende jødiske eksorsister forsøkte å bruke navnet til Herren Jesus over dem som hadde onde ånder; de sa: Vi besverger dere ved Jesus, han som Paulus forkynner.
13På sabbaten gikk vi ut av byen til elvebredden, der det pleide å være bønn. Vi satte oss og talte til kvinnene som var samlet der.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine i stykker og løp inn i folkemengden, mens de ropte:
27Da de sju dagene nesten var til ende, så jødene fra Asia ham i tempelet. De hisset opp hele folket og grep ham.
23Mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv opp i luften,
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
6fikk de vite det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til områdene rundt.
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.