Apostlenes gjerninger 16:29

Norsk KJV Aug 2025

Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 99:1 : 1 Herren regjerer; la folkene skjelve. Han troner mellom kjerubene; la jorden skjelve.
  • Sal 119:120 : 120 Kroppen min skjelver av frykt for deg, og jeg er redd for dine dommer.
  • Jes 60:14 : 14 Også sønnene til dem som plaget deg, skal komme og bøye seg for deg, og alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved dine fotsåler. De skal kalle deg Herrens by, Sion for Israels Hellige.
  • Jes 66:2 : 2 Alt dette har min hånd gjort, og slik er alt blitt til, sier HERREN. Men jeg ser til den som er fattig og har en knust og nedbøyd ånd, og som skjelver for mitt ord.
  • Jes 66:5 : 5 Hør HERRENS ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hatet dere og støttet dere ut for mitt navns skyld, sa: «La HERREN bli herliggjort!» Men han skal åpenbare seg til deres glede, og de skal bli til skamme.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for mitt nærvær—jeg som har satt sanden som grense for havet ved en evig ordning, så det ikke kan gå over den? Om bølgene kaster seg, kan de ikke få overmakten; om de bruser, kan de ikke gå over den.
  • Jer 10:10 : 10 Men Herren er den sanne Gud, den levende Gud og en evig konge. Når hans vrede bryter løs, skjelver jorden, og folkene kan ikke holde ut hans harme.
  • Dan 6:26 : 26 Jeg gir dette påbudet: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
  • Apg 9:5-6 : 5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden. 6 Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
  • Apg 24:25 : 25 Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen.
  • Åp 3:9 : 9 Se, jeg vil få dem fra Satans synagoge – de som sier at de er jøder og ikke er det, men lyver – til å komme og kaste seg ned for dine føtter og erkjenne at jeg har elsket deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    30Så førte han dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?

    31De svarte: Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.

    32De talte Herrens ord til ham og til alle som var i huset hans.

    33Han tok dem med seg den samme timen på natten og vasket sårene deres. Straks ble han døpt, han og alle hans.

    34Da han hadde ført dem inn i huset sitt, satte han mat fram for dem, og han gledet seg, fordi han med hele sin husstand var kommet til tro på Gud.

    35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.

  • 78%

    23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.

    24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres fast i stokken.

    25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.

    26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løsnet.

    27Fangevokteren våknet opp, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta sitt eget liv. Han trodde at fangene hadde rømt.

    28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!

  • 74%

    37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.

    38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

    39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.

    40De gikk da ut av fengselet og tok inn i huset til Lydia. Etter at de hadde truffet brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.

  • 73%

    15Da hun og hele hennes husstand var blitt døpt, ba hun oss: Hvis dere holder meg for å være tro mot Herren, kom inn i huset mitt og bli der. Og hun overtalte oss.

    16Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente med en spådomsånd, som skaffet herrene sine stor inntekt ved spådomskunst.

    17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.

    18Dette gjorde hun i mange dager. Men Paulus ble opprørt, snudde seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne! Og den fór ut i samme stund.

    19Da herrene hennes så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, til myndighetene.

  • 73%

    9Han hørte Paulus tale; Paulus så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,

    10og ropte med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Da sprang han opp og begynte å gå.

    11Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.

  • 6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.

  • Apg 9:3-4
    2 vers
    71%

    3Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.

    4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?

  • 70%

    9Om natten fikk Paulus et syn: En mann fra Makedonia sto der og ba ham: Kom over til Makedonia og hjelp oss.

    10Da han hadde sett synet, satte vi straks kursen mot Makedonia, fordi vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

  • 14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine i stykker og løp inn i folkemengden, mens de ropte:

  • 70%

    16Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk overtaket på dem, så de flyktet nakne og forslåtte ut av huset.

    17Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos. Frykt kom over dem alle, og Herren Jesu navn ble høyt æret.

  • 10Paulus gikk ned, kastet seg over ham, tok ham i favn og sa: Gjør dere ikke urolige; for livet er i ham.

  • 70%

    32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.

  • 8Han sprang opp, sto og begynte å gå; og han gikk sammen med dem inn i tempelet, gående og hoppende og prisende Gud.

  • 69%

    6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

  • 30Da kom hele byen i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.

  • 18Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Han sto opp og ble døpt.

  • 28Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.

  • 8Det var mange lys i den øvre salen der de var samlet.

  • 11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.

  • 13Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.

  • 7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.

  • 9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.

  • 18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.

  • 9Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.

  • 11Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte om dette.