Apostlenes gjerninger 9:3
Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.
Da han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte med ett et lys fra himmelen rundt ham.
Og mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus; og plutselig skinte et lys rundt ham fra himmelen.
Mens han var på vei til Damaskus, kom plutselig et lys fra himmelen som strålte over ham.
Og mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus; da lyste et lys omkring ham fra himmelen.
Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
Og da han var på vei, nærmet han seg Damaskus: og med ett skinte et lys fra himmelen omkring ham.
Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
Mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.
Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.
Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.
Og mens han var på vei, og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
As he was traveling and nearing Damascus, suddenly a light from heaven flashed around him.
Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, skjedde det plutselig noe: Et lys fra himmelen omstrålte ham.
Men idet han reiste, kom han nær til Damascus; og pludseligen omskinnede et Lys fra Himmelen ham.
And as he journeyed, he came near Damascus: and suddenly there shined round about him a light from heaven:
Mens han reiste, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen omkring ham.
And as he traveled, he came near Damascus, and suddenly a light from heaven shone around him:
Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
Mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.
Mens han var på reisen, nærmet han seg Damaskus, da plutselig et lys fra himmelen strålte omkring ham.
Og mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, så han plutselig et lys fra himmelen som skinte rundt ham.
But as he went on his iorney it fortuned yt he drue nye to Damasco and sodenly ther shyned rounde about him a lyght fro heven.
And as he was goinge on his iourney, it fortuned, that he came nye vnto Damasco, and sodenly there shyned rounde aboute hi a light fro heaue,
Now as he iourneyed, it came to passe that as he was come neere to Damascus, suddenly there shined rounde about him a light from heauen.
And when he iourneyed, it came to passe, that as he was come nye to Damascus, sodenly there shyned rounde about hym a lyght from heauen:
And as he journeyed, he came near Damascus: and suddenly there shined round about him a light from heaven:
As he traveled, it happened that he got close to Damascus, and suddenly a light from the sky shone around him.
And in the going, he came nigh to Damascus, and suddenly there shone round about him a light from the heaven,
And as he journeyed, it came to pass that he drew nigh unto Damascus: and suddenly there shone round about him a light out of heaven:
And as he journeyed, it came to pass that he drew nigh unto Damascus: and suddenly there shone round about him a light out of heaven:
And while he was journeying, he came near Damascus; and suddenly he saw a light from heaven shining round him;
As he traveled, it happened that he got close to Damascus, and suddenly a light from the sky shone around him.
As he was going along, approaching Damascus, suddenly a light from heaven flashed around him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Om dette kan også øverstepresten vitne, og hele eldsterådet. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem for å bli straffet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus.
9I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
10I Damaskus var det en disippel som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Se, her er jeg, Herre.
11Herren sa: Stå opp og gå til Den rette gaten, og spør i huset til Judas etter en som kalles Saulus fra Tarsus. For se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen.
13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
13Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For jeg har vist meg for deg av denne grunn: å sette deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten.
2Han ba ham om brev til Damaskus, til synagogene, for at dersom han fant noen som tilhørte Veien, menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Ananias gikk av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Bror Saulus, Herren – Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom – har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den hellige Ånd.
18Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Han sto opp og ble døpt.
19Og etter at han hadde fått mat, kom han til krefter. Saulus var så noen dager sammen med disiplene i Damaskus.
20Straks forkynte han Kristus i synagogene og sa at han er Guds Sønn.
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: Er ikke dette han som herjet med dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for nettopp å føre dem bundet til øversteprestene?
22Men Saulus ble bare sterkere og gjorde jødene som bodde i Damaskus rådville ved å bevise at han er Messias.
13kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få synet igjen. Og i samme stund så jeg opp på ham.
26Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
28Han var sammen med dem og gikk ut og inn i Jerusalem.
9Da sa Saul, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd og med blikket festet på ham:
17Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,
13Dere har hørt om min ferd tidligere, i jødenes religion, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og herjet den:
23De hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang forsøkte å utrydde.
29Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
11Se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind; en tid skal du ikke se solen. Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
9Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
29Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
34Mens han talte, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; jeg dro til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
6For Gud, som sa: 'Lys skal stråle fram fra mørket', han lot det skinne i våre hjerter for å gi oss kunnskapens lys om Guds herlighet, som stråler fram i Jesu Kristi ansikt.
3Klærne hans ble skinnende, blendende hvite som snø, slik at ingen på jorden kan bleke dem så hvite.
6i iver: en som forfulgte menigheten; etter den rettferdigheten som er i loven: uklanderlig.