Apostlenes gjerninger 26:12
Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Under dette reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra oversteprestene.
Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,
På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Da jeg på en slik ferd reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene,
Mens jeg var på vei til Damaskus med fullmakt og godkjenning fra overprestene,
Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,
Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Mens jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
In this pursuit, I was traveling to Damascus with the authority and commission from the chief priests.
Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Hvorfor jeg og drog til Damascus med Myndighed og Fuldmagt fra de Ypperstepræster;
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
På grunn av dette dro jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
About the which thinges as I went to Damasco with auctorite and licence of the hye Prestes
Aboute which thinges as I wente towarde Damascon with auctorite and lycence of the hye prestes,
At which time, euen as I went to Damascus with authoritie, and commission from the hie Priests,
About which thynges, as I went to Damascus, with auctoritie and commission of the hye priestes:
¶ Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
`In which things, also, going on to Damascus -- with authority and commission from the chief priests --
Whereupon as I journeyed to Damascus with the authority and commission of the chief priests,
Whereupon as I journeyed to Damascus with the authority and commission of the chief priests,
Then, when I was journeying to Damascus with the authority and orders of the chief priests,
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
“While doing this very thing, as I was going to Damascus with authority and complete power from the chief priests,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg tenkte selv at jeg burde gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt sterke raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
3Jeg er en jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen, ved Gamaliels føtter, opplært etter den nøyaktigste utlegning av fedrenes lov, og jeg var brennende i iver for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsel.
5Om dette kan også øverstepresten vitne, og hele eldsterådet. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem for å bli straffet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.
13Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For jeg har vist meg for deg av denne grunn: å sette deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil fri deg fra ditt folk og fra hedningene; til dem sender jeg deg nå.
13Dere har hørt om min ferd tidligere, i jødenes religion, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og herjet den:
14jeg gjorde større fremskritt i jødenes religion enn mange jevnaldrende i mitt eget folk, og var langt mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten.
2Han ba ham om brev til Damaskus, til synagogene, for at dersom han fant noen som tilhørte Veien, menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
17Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
20Og da blodet til din martyr Stefanus ble utøst, sto også jeg der og samtykket i hans død, og jeg voktet kappene til dem som slo ham i hjel.
21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn.
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: Er ikke dette han som herjet med dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for nettopp å føre dem bundet til øversteprestene?
32I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas vakt over damaskenernes by med en garnison for å pågripe meg.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
4Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
5De vet om meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; jeg dro til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
23De hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang forsøkte å utrydde.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
11Herren sa: Stå opp og gå til Den rette gaten, og spør i huset til Judas etter en som kalles Saulus fra Tarsus. For se, han ber,
6i iver: en som forfulgte menigheten; etter den rettferdigheten som er i loven: uklanderlig.
13Jeg som før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fant barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
13kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få synet igjen. Og i samme stund så jeg opp på ham.
21Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia;
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som står skrevet i loven og hos profetene.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.