Apostlenes gjerninger 26:4
Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
Mitt liv fra ungdommen av, slik det fra først av var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jøder til.
Alle jødene kjenner min livsstil fra min ungdom, fra den tiden jeg var blant mitt eget folk i Jerusalem.
Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.
Alle jødene vet om mitt liv fra jeg var ung, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen blant mitt folk i Jerusalem, det vet alle jødene,
Mitt liv fra min ungdom, som først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene;
Alle jødene vet om mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen i mitt eget folk i Jerusalem.
Mitt liv fra ungdommen av, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene til;
Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
Mitt liv fra ungdom av, som fant sted blant mitt folk i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
The way of life I have lived since my youth, from the very beginning among my own people and in Jerusalem, is well known to all the Jews.
Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.
Mit Levnet altsaa fra Ungdom af, hvorledes det haver været fra Begyndelsen iblandt mit Folk i Jerusalem, vide alle Jøderne,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
Alle jødene kjenner til mitt liv fra ungdommen av, hvor jeg først levde blant mitt eget folk i Jerusalem.
My manner of life from my youth, which was at the beginning among my own nation at Jerusalem, all the Jews know;
Alle jødene kjenner min livsførsel fra ungdommen av, den begynte blant mitt eget folk og i Jerusalem.
Mitt liv, fra ungdommen, levde jeg blant mitt folk i Jerusalem, og alle jødene kjenner mitt livsløp,
Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
Alle jøder kjenner til hvordan jeg har levd fra ungdommen av, slik det har vært fra begynnelsen blant mitt folk og i Jerusalem.
My lyvynge of a chylde which was at the fyrst amoge myne awne nacion at Ierusalem knowe all the Iewes
My lyuynge truly from youth vp (how it was led from the begynnynge amonge this people at Ierusale) knowe all the Iewes
As touching my life from my childhood, and what it was from the beginning among mine owne nation at Hierusalem, know all the Iewes,
My lyfe, that I haue led of a chylde, which was at the first among myne owne nation at Hierusalem, knowe all the Iewes,
My manner of life from my youth, which was at the first among mine own nation at Jerusalem, know all the Jews;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
`The manner of my life then, indeed, from youth -- which from the beginning was among my nation, in Jerusalem -- know do all the Jews,
My manner of life then from my youth up, which was from the beginning among mine own nation and at Jerusalem, know all the Jews;
My manner of life then from my youth up, which was from the beginning among mine own nation and at Jerusalem, know all the Jews;
All the Jews have knowledge of my way of life from my early years, as it was from the start among my nation, and at Jerusalem;
"Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
Now all the Jews know the way I lived from my youth, spending my life from the beginning among my own people and in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5De vet om meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
6Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
13Dere har hørt om min ferd tidligere, i jødenes religion, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og herjet den:
14jeg gjorde større fremskritt i jødenes religion enn mange jevnaldrende i mitt eget folk, og var langt mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg allerede fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt,
16da han åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske;
17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; jeg dro til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
2Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
3Jeg er en jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen, ved Gamaliels føtter, opplært etter den nøyaktigste utlegning av fedrenes lov, og jeg var brennende i iver for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsel.
5Om dette kan også øverstepresten vitne, og hele eldsterådet. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem for å bli straffet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han har grunn til å sette sin lit til det ytre, så har jeg det enda mer:
5omskåret den åttende dagen, av Israels folk, av Benjamins stamme, hebreer av hebrere; etter loven: fariseer;
6i iver: en som forfulgte menigheten; etter den rettferdigheten som er i loven: uklanderlig.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
20Og da blodet til din martyr Stefanus ble utøst, sto også jeg der og samtykket i hans død, og jeg voktet kappene til dem som slo ham i hjel.
9Jeg tenkte selv at jeg burde gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt sterke raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
13Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22Ved den hjelp jeg fikk fra Gud, står jeg den dag i dag og vitner for både små og store, idet jeg ikke sier noe annet enn det profetene og Moses sa skulle komme:
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som står skrevet i loven og hos profetene.
10Men du har nøye fulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet og min utholdenhet,
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp til Jerusalem for å tilbe.
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
17Etter mange år kom jeg for å bringe almisse til mitt folk og offergaver.
18Da fant noen jøder fra Asia meg i templet, renset, uten folkemengde og uten oppstyr.
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
21Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia;
22Jeg var ikke personlig kjent for menighetene i Judea som er i Kristus;
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
6Da Paulus merket at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Menn og brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er på grunn av håpet om de dødes oppstandelse at jeg står her for retten.
1Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
18Da de var kommet til ham, sa han til dem: Dere vet hvordan jeg fra den første dagen jeg kom til Asia, hele tiden har vært sammen med dere,
19jeg tjente Herren i all ydmykhet, under mange tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes bakhold.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.
26Kongen kjenner til disse tingene, og for ham taler jeg også fritt. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham; for dette skjedde ikke i en avkrok.
39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsos, en by i Kilikia, en borger av en betydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
31at jeg må bli berget fra dem som ikke tror i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli vel mottatt av de hellige,