Apostlenes gjerninger 21:39
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsos, en by i Kilikia, en borger av en betydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsos, en by i Kilikia, en borger av en betydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
Paulus svarte: «Jeg er jøde, fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
Paulus sa: Jeg er en jødisk mann fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.
Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by; og jeg ber deg, la meg få tale til folket.'
Paulus svarte: "Jeg er jøde, fra Tarsus, i Kilikia, en kjent by; jeg ber deg, la meg tale til folket."
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en stor by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.
Men Paulus sa: «Jeg er jøde fra Tarsus, en borger av en ikke ukjent by i Kilikia. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
Men Paulus sa, Jeg er en jøde fra Tarsus, borger av en betydelig by i Kilikia; og jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.
Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsos i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg tale til folket."
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
Men Paulus sa: «Jeg er en mann, en jøde fra Tarsus – en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.»
Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
Paulus sa: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.»
Paul answered, 'I am a Jew, from Tarsus in Cilicia, a citizen of no ordinary city. Please let me speak to the people.'
Paulus svarte: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en anerkjent by. Jeg ber deg, la meg få snakke til folket.»
Men Paulus sagde: Jeg er en jødisk Mand fra Tarsus, en Borger af en ikke ubekjendt Stad i Cilicia. Men jeg beder dig, tilsted mig at tale til Folket.
But Paul said, I am a man which am a Jew of Tarsus, a city in Cilicia, a citizen of no mean city: and, I beseech thee, suffer me to speak unto the people.
Paulus svarte: 'Jeg er en jøde fra Tarsus, en borger av ingen uliten by i Kilikia. Jeg ber deg, la meg få lov til å tale til folket.'
But Paul said, I am a Jew from Tarsus, a city in Cilicia, a citizen of no insignificant city: and, I implore you, allow me to speak to the people.
Men Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger i en betydningsfull by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket."
Men Paulus sa: 'Jeg er jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by, og jeg ber deg, la meg tale til folket.'
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av ingen ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg om å la meg tale til folket.'
But Paul sayde: I am a ma which am a Iewe of Tharsus a cite in Cicill a Citesyn of no vyle cite I beseche ye soffre me to speake vnto ye people.
Paull sayde: I am a man which am a Iewe off Tharsis, a citesyn of a famous cite in Celicia: I beseke the, suffre me to speake vnto the people.
Then Paul sayde, Doubtlesse, I am a man which am a Iewe, and citizen of Tarsus, a famous citie of Cilicia, and I beseech thee, suffer mee to speake vnto the people.
But Paul saide: I am a man which am a Iewe, of Tarsus, a citie in Cilicia, a citezin of no vyle citie, and I beseche the suffer me to speake vnto the people.
But Paul said, I am a man [which am] a Jew of Tarsus, [a city] in Cilicia, a citizen of no mean city: and, I beseech thee, suffer me to speak unto the people.
But Paul said, "I am a Jew, from Tarsus in Cilicia, a citizen of no insignificant city. I beg you, allow me to speak to the people."
And Paul said, `I, indeed, am a man, a Jew, of Tarsus of Cilicia, of no mean city a citizen; and I beseech thee, suffer me to speak unto the people.'
But Paul said, I am a Jew, of Tarsus in Cilicia, a citizen of no mean city: and I beseech thee, give me leave to speak unto the people.
But Paul said, I am a Jew, of Tarsus in Cilicia, a citizen of no mean city: and I beseech thee, give me leave to speak unto the people.
But Paul said, I am a Jew of Tarsus in Cilicia, which is not an unimportant town: I make a request to you to let me say a word to the people.
But Paul said, "I am a Jew, from Tarsus in Cilicia, a citizen of no insignificant city. I beg you, allow me to speak to the people."
Paul answered,“I am a Jew from Tarsus in Cilicia, a citizen of an important city. Please allow me to speak to the people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Da han ga ham tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
3Jeg er en jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen, ved Gamaliels føtter, opplært etter den nøyaktigste utlegning av fedrenes lov, og jeg var brennende i iver for Gud, slik dere alle er i dag.
36For mengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!
37Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
38Er ikke du den egypteren som for noen dager siden lagde opprør og førte de fire tusen sikarier ut i ørkenen?
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?
26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
28Kommandanten sa: For en stor sum kjøpte jeg denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født som borger.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus ut hånden og holdt sitt forsvar:
2Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
6Da Paulus merket at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Menn og brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er på grunn av håpet om de dødes oppstandelse at jeg står her for retten.
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
9Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?»
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
4Men for ikke å være mer langtekkelig, ber jeg deg i din velvilje høre noen få ord fra oss.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
34Da stattholderen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.
13Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
28De ropte: Israels menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt det som er imot folket, loven og dette stedet. Og han har til og med tatt grekere med inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.
21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
1Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
30Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
10For jeg er med deg, og ingen skal overfalle deg og gjøre deg skade, for jeg har mange mennesker i denne byen.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Siden vi ved deg nyter stor fred, og siden det ved din omsorg er blitt gjort mange prisverdige ting for dette folket,