Sjøreise mot Fønikia: fra Kos og Rhodos til Tyr
Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.
Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.
Opphold i Tyr: advarsel ved Ånden og avskjed i bønn
Vi oppsøkte disiplene og ble der sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
Da dagene var omme, dro vi videre. Alle fulgte oss, sammen med kvinner og barn, helt ut av byen. På stranden knelte vi og ba.
Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
Ptolemais og Cæsarea: hos Filip, med døtre som profeterte
Vi fullførte seilasen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på søsknene og ble hos dem én dag.
Neste dag dro vi videre og kom til Cæsarea. Vi gikk inn i huset til Filip, evangelisten, som var en av de sju, og tok inn hos ham.
Han hadde fire ugifte døtre som profeterte.
Agabus varsler lenker; Paulus står fast mot Jerusalem
Mens vi ble der i flere dager, kom det ned fra Judea en profet ved navn Agabus.
Han kom til oss, tok beltet til Paulus, bandt både hendene og føttene hans og sa: «Slik sier Den hellige ånd: Den mannen som dette beltet tilhører, skal jødene i Jerusalem binde og overgi i hendene på hedningene.»
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
Siden han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: «Skje Herrens vilje.»
Til Jerusalem med Cæsarea-discipler; losji hos Mnason og velkomst
Etter disse dagene gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.
Også noen av disiplene fra Cæsarea fulgte med oss; de førte oss til en mann som het Mnason fra Kypros, en tidlig disippel, hos hvem vi skulle bo.
Da vi kom til Jerusalem, tok søsknene imot oss med glede.
Paulus rapporterer til Jakob; de eldste priser Gud
Dagen etter gikk Paulus sammen med oss inn til Jakob, og alle de eldste var til stede.
Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Da de hørte det, priste de Herren og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener det er blant jødene som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.
Rykter og råd: renselse i tempelet; Paulus følger rådet
Men de har fått høre om deg at du lærer alle jødene som bor blant hedningene å vende seg bort fra Moses, idet du sier at de ikke skal omskjære sine barn og heller ikke leve etter fedrenes skikker.
Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil en mengde samles, for de vil høre at du er kommet.
Gjør derfor dette som vi sier til deg: Hos oss er det fire menn som har et løfte på seg.
Ta med deg disse mennene, rens deg sammen med dem, og betal utgiftene for dem, så de kan få hodet barbert. Da skal alle forstå at det ikke er noe i det de har fått høre om deg, men at også du selv lever slik at du holder loven.
Når det gjelder de hedningene som har kommet til tro, har vi sendt skriv og bestemt at de ikke skal pålegges noe slikt, annet enn at de skal holde seg borte fra avgudsoffer, fra blod, fra kvalt kjøtt og fra hor.
Da tok Paulus med seg mennene. Dagen etter renset han seg sammen med dem og gikk inn i templet for å melde når renselsesdagene var fullført, inntil det ble båret fram offer for hver av dem.
Opptøyer i tempelet; Paulus anklages og blir grepet
Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og la hånd på ham,
og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!»
For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
Da kom hele byen i bevegelse, og folk strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
Romerske soldater griper inn og redder Paulus fra mengden
Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
Straks tok han med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
Kommandanten kom da nær, grep ham og ga ordre om å lenke ham med to kjettinger. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
I mengden ropte noen ett og andre noe annet. Fordi han ikke kunne få visshet på grunn av oppstyret, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
Da de kom til trappene, måtte soldatene bære ham på grunn av folkemengdens voldsomhet.
For en stor folkemengde fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
Paulus får taletillatelse og henvender seg på hebraisk
Idet Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?»
«Er du da ikke egypteren som for en tid siden satte i gang et opprør og førte de fire tusen sikariene ut i ørkenen?»
Paulus svarte: «Jeg er jøde, fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappene og ga folket tegn med hånden. Da det var blitt helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa: