Apostlenes gjerninger 25:15
Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram sin sak mot ham og ba om dom over ham.
Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.
Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.
Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.
og da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene og krevde straff mot ham.
Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.
Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.
om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»
Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
When I was in Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews brought charges against him, requesting a judgment against him.
Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.
imod hvilken de Ypperstepræster og de Ældste af Jøderne mødte, da jeg var i Jerusalem, og begjærede Straf over ham,
About whom, when I was at Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews informed me, desiring to have judgment against him.
om hvem øversteprestene og de eldste blant jødene informerte meg i Jerusalem, og ønsket å få en dom mot ham.
about whom, when I was at Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews informed me, asking for a judgment against him.
om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.
Da jeg var i Jerusalem, anklaget overprestene og de eldste blant jødene ham, og ba meg om å dømme ham skyldig.
da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
Mot ham la overprestene og jødenes ledere frem anklager da jeg var i Jerusalem, og ba meg dømme mot ham.
about whom when I came to Ierusalem the hye prestes and elders of the Iewes enformed me and desyred to have iudgement agaynst him.
for whose cause the hye prestes and Elders of the Iewes appeared before me whan I was at Ierusalem, and desyred a sentence agaynst him.
Of whom when I came to Hierusalem, the high Priestes and Elders of the Iewes informed me, and desired to haue iudgement against him.
About whom, when I came to Hierusalem, the hye priestes and elders of the Iewes enfourmed me, and desired to haue iudgement agaynst hym.
About whom, when I was at Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews informed [me], desiring [to have] judgment against him.
about whom, when I was at Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews informed me, asking for a sentence against him.
about whom, in my being at Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews laid information, asking a decision against him,
about whom, when I was at Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews informed `me', asking for sentence against him.
about whom, when I was at Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews informed [me], asking for sentence against him.
Against whom the chief priests and the rulers of the Jews made a statement when I was at Jerusalem, requesting me to give a decision against him.
about whom, when I was at Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews informed me, asking for a sentence against him.
When I was in Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews informed me about him, asking for a sentence of condemnation against him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Festus hadde kommet til provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem.
2Da trådte ypperstepresten og de ledende blant jødene fram med anklager mot Paulus og ba ham inntrengende
3om en tjeneste: at han skulle sende etter ham til Jerusalem. De lå nemlig i bakhold for å drepe ham på veien.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
5«La derfor de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og reise anklage mot denne mannen, hvis det er noe straffbart ved ham», sa han.
6Da han hadde blitt hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg i dommersetet og befalte at Paulus skulle føres inn.
7Da han var kommet, stilte jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem seg rundt ham og la fram mange og alvorlige anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise.
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
9Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?»
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som Feliks lot bli igjen i varetekt.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,
19men de hadde noen spørsmål mot ham om deres egen religion og om en som heter Jesus, som var død, men som Paulus hevdet at lever.
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
23Neste dag kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i rettssalen, sammen med hærførerne og byens fremste menn. På Festus' befaling ble Paulus ført inn.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle som er til stede her sammen med oss: Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og at han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter en undersøkelse kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten samtidig å opplyse hvilke anklager som er reist mot ham.»
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
20Han svarte: Jødene er blitt enige om å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil få mer nøyaktige opplysninger om ham.
15Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
22Da Felix hørte dette, og han hadde mer nøyaktig kjennskap til Veien, utsatte han saken og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg få full klarhet i saken deres.
12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å avhøre ham selv kan du få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.
27Da to år var gått, ble Felix avløst av Porcius Festus. Og fordi Felix ville gjøre jødene til lags, lot han Paulus bli sittende i lenker.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
35sa han: Jeg vil høre saken din når også dine anklagere er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ pretorium.
1Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med de eldste og en sakfører ved navn Tertullus. De anklaget Paulus overfor stattholderen.
2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Siden vi ved deg nyter stor fred, og siden det ved din omsorg er blitt gjort mange prisverdige ting for dette folket,
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet. Vi grep ham og ville dømme ham etter vår lov.
5Om dette kan også øverstepresten vitne, og hele eldsterådet. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem for å bli straffet.