Apostlenes gjerninger 13:16
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: Menn av Israel, og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!»
Da reiste Paulus seg, ga tegn med handen og sa: Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paul seg, og gjorde tegn med hånden, og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, hør!»
Paulus stod opp, og gav en håndbevegelse og sa: "Israels sønner, og dere som frykter Gud, hør!"
Da stod Paulus opp og gestikulerte med hånden og sa: Menn i Israel, og dere som frykter Gud, lytt til meg.
Paulus reiste seg, gav et signal med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!»
Da stod Paulus opp, og han vinket med hånden og sa: Israelitters menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
Paulus reiste seg, gjorde en håndbevegelse og sa: Israelske menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg og kalte med et håndtegn: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt nå.»
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, og med en håndbevegelse sa han: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!'
Paul stood up, and motioning with his hand, said, 'Men of Israel and you who fear God, listen!'
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!
Men Paulus stod op, og slog til Lyd med Haanden og sagde: I israelitiske Mænd og I, som frygte Gud, hører til!
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Da reiste Paulus seg og vinket med hånden og sa: Israelitter, og dere som ærer Gud, hør på meg.
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and you who fear God, listen.
Paulus reiste seg, ga tegn med hånden og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt!
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: 'Isrealitter og dere som frykter Gud, hør:
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: Israels menn og dere som frykter Gud, lytt:
Israels menn og dere som frykter Gud, hør etter.
Then Paul stode vp and beckened with the honde and sayde: Men of Israel and ye that feare God geve audiece.
Then stode Paul vp, and beckened with the hande (that they shulde holde their peace) and sayde:Ye men of Israel, and ye that feare God, herke to:
Then Paul stoode vp and beckened with the hand, and sayde, Men of Israel, and yee that feare God, hearken.
Then Paul stoode vp, and beckened with the hande, and sayde: Men of Israel, & ye that feare God, geue audience.
Then Paul stood up, and beckoning with [his] hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
And Paul having risen, and having beckoned with the hand, said, `Men, Israelites, and those fearing God, hearken:
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul, getting up and making a sign with his hand, said, Men of Israel, and you who have the fear of God, give ear.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
So Paul stood up, gestured with his hand and said,“Men of Israel, and you Gentiles who fear God, listen:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal.
17Israels folks Gud utvalgte våre fedre, han gjorde folket stort mens de bodde som fremmede i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.
39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsos, en by i Kilikia, en borger av en betydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
40Da han ga ham tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
26Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere blant dere som frykter Gud: Til dere er ordet om denne frelsen sendt.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine i stykker og løp inn i folkemengden, mens de ropte:
15Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende dere fra disse tomhetene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
35Og han sa til dem: Israelittiske menn, ta dere i vare for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
12Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
13Da de var ferdige med å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg.
9Han hørte Paulus tale; Paulus så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
10og ropte med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Da sprang han opp og begynte å gå.
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.
19Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte det, priste de Gud og sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som tror, og de er alle nidkjære for loven.
33Fra mengden dro de fram Aleksander, som jødene skjøv foran. Aleksander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for folket.
46Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
7Han holdt til hos landshøvdingen, Sergius Paulus, en klok mann. Landshøvdingen sendte bud på Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.
42Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem den neste sabbaten.
43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas, og disse talte med dem og oppfordret dem til å holde fast ved Guds nåde.
44Neste sabbat kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
22Dere menn av Israel, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, en mann som Gud stadfestet for dere ved kraftgjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet,
22Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil mengden komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
22Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Menn av Aten! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
27Da de sju dagene nesten var til ende, så jødene fra Asia ham i tempelet. De hisset opp hele folket og grep ham.
28De ropte: Israels menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt det som er imot folket, loven og dette stedet. Og han har til og med tatt grekere med inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
1Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
19De tok ham med og førte ham opp på Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
16Men reis deg og stå på føttene! For jeg har vist meg for deg av denne grunn: å sette deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus ut hånden og holdt sitt forsvar:
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
33«Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle samlet her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har pålagt deg.»
29Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
30Så førte han dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
12Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?