Apostlenes gjerninger 16:17
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menneskene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse.»
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud; de forkynner dere veien til frelse.»
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!
Hun fulgte etter Paul og oss, og ropte og sa: Disse menn er Guds mest høytidelige tjenere, som forkynner oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: "Disse menn er Guds tjenere, den Høyeste, og forkynner oss veien til frelse."
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte og sa: Disse menn er Guds høyeste tjenere, som viser oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse menneskene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere veien til frelse.'
Hun fulgte Paulus og oss, og ropte og sa: Disse menn er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
Denne fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menn er tjenere av Den Høyeste Gud som forkynner en vei til frelse.»
Hun fulgte Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner veien til frelse for oss.
Hun fulgte etter Paul og oss og ropte: 'Disse menn er den Høyestes tjenere som viser oss frelsens vei!'
Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»
Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»
Hun fulgte Paulus og oss og ropte: 'Disse menneskene er tjenere for den høyeste Gud, som forkynner for oss veien til frelse.'
She followed Paul and us, shouting, 'These men are servants of the Most High God, who are proclaiming to you the way of salvation!'
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere frelsens vei.'
Denne fulgte efter Paulus og os, raabte og sagde: Disse Mennesker ere den høieste Guds Tjenere, som forkynde eder Saliggjørelsens Vei.
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner oss frelsens vei.»
This girl followed Paul and us, and cried out, saying, These men are the servants of the Most High God, who proclaim to us the way of salvation.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner frelsens vei for oss!"
Hun fulgte etter Paulus og oss, mens hun skrek: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner dere en vei til frelse."
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse menn er Den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere av Den Høyeste Gud og forkynner veien til frelse for dere.
The same folowed Paul and vs and cryed sayinge: these men are the servauntes of the most hye God which shewe vnto vs the waye of salvacion.
ye same folowed Paul and vs, and cryed, and sayde: These men are the seruauntes of the most hye God, which shewe vs ye waye of saluacion.
She followed Paul and vs, and cryed, saying, These men are the seruants of the most high God, which shewe vnto you the way of saluation.
The same folowed Paul and vs, and cryed, saying: These men are the seruauntes of the most hye God, which shewe vnto vs the way of saluation.
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
Following Paul and us, she cried out, "These men are servants of the Most High God, who proclaim to us the way of salvation!"
she having followed Paul and us, was crying, saying, `These men are servants of the Most High God, who declare to us a way of salvation;'
The same following after Paul and us cried out, saying, These men are servants of the Most High God, who proclaim unto you the way of salvation.
The same following after Paul and us cried out, saying, These men are servants of the Most High God, who proclaim unto you the way of salvation.
She came after Paul and us, crying out and saying, These men are the servants of the Most High God, who are giving you news of the way of salvation.
Following Paul and us, she cried out, "These men are servants of the Most High God, who proclaim to us a way of salvation!"
She followed behind Paul and us and kept crying out,“These men are servants of the Most High God, who are proclaiming to you the way of salvation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13På sabbaten gikk vi ut av byen til elvebredden, der det pleide å være bønn. Vi satte oss og talte til kvinnene som var samlet der.
14En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som dyrket Gud, lyttet til oss. Herren åpnet hjertet hennes, så hun ga akt på det Paulus sa.
15Da hun og hele hennes husstand var blitt døpt, ba hun oss: Hvis dere holder meg for å være tro mot Herren, kom inn i huset mitt og bli der. Og hun overtalte oss.
16Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente med en spådomsånd, som skaffet herrene sine stor inntekt ved spådomskunst.
28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!
29Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
30Så førte han dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
31De svarte: Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine i stykker og løp inn i folkemengden, mens de ropte:
15Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende dere fra disse tomhetene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
10og ropte med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Da sprang han opp og begynte å gå.
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.
12De kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
18Dette gjorde hun i mange dager. Men Paulus ble opprørt, snudde seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne! Og den fór ut i samme stund.
19Da herrene hennes så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, til myndighetene.
20De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår,
9Om natten fikk Paulus et syn: En mann fra Makedonia sto der og ba ham: Kom over til Makedonia og hjelp oss.
10Da han hadde sett synet, satte vi straks kursen mot Makedonia, fordi vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
25Ham samlet han sammen med dem som arbeidet i samme fag, og sa: Mine herrer, dere vet at vi har vår velstand av dette håndverket.
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia har denne Paulus overtalt og vendt mange folk bort ved å si at guder som er laget med menneskehender, ikke er guder.
18Noen filosofer, både epikureere og stoikere, kom i ordskifte med ham. Noen sa: Hva er det denne pratmakeren vil si? Andre sa: Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guder! – fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.
19De tok ham med og førte ham opp på Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
26Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere blant dere som frykter Gud: Til dere er ordet om denne frelsen sendt.
11Men vi tror at vi blir frelst ved vår Herre Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
19Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
14Han skal si deg ord som gjør at du og hele ditt hus blir frelst.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
7Han holdt til hos landshøvdingen, Sergius Paulus, en klok mann. Landshøvdingen sendte bud på Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.
28Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: Stor er efesernes Artemis!
23For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener –
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal.
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
28Så skal dere vite at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre.
15Da brødrene der hadde fått høre om oss, kom de oss i møte helt til Appius Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
22Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Menn av Aten! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
23For da jeg gikk omkring og så på det dere dyrker, fant jeg et alter med denne innskriften: TIL EN UKJENT GUD. Det som dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg dere.
17Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos. Frykt kom over dem alle, og Herren Jesu navn ble høyt æret.
18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
47For slik har Herren befalt oss: "Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse til jordens ende."
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.
34Men noen sluttet seg til ham og kom til tro, blant dem Dionysios Areopagitten og en kvinne ved navn Damaris, og flere andre.
3og forklarte og viste at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og at denne Jesus, som han forkynte for dem, er Messias.
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
22Folket ropte: Dette er en guds røst og ikke et menneskes!
37For dere har brakt hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller spottere av deres gudinne.
36For mengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!