Apostlenes gjerninger 12:22

Norsk KJV Aug 2025

Folket ropte: Dette er en guds røst og ikke et menneskes!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 12:2 : 2 De taler tomhet, hver med sin neste; med smigrende lepper og med et dobbelt hjerte taler de.
  • Dan 6:7 : 7 Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
  • Apg 14:10-13 : 10 og ropte med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Da sprang han opp og begynte å gå. 11 Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse. 12 De kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet. 13 Da kom Jupiters prest, hvis tempel lå utenfor byen, med okser og kranser til byportene og ville ofre sammen med folket.
  • Jud 1:16 : 16 Disse er murrere og klagere; de følger sine egne lyster. Munnen deres taler oppblåste ord, og de smigrer personer for egen vinning.
  • Åp 13:4 : 4 De tilba dragen, fordi den ga dyret makt; de tilba også dyret og sa: Hvem er som dyret? Hvem kan føre krig mot det?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 21På en fastsatt dag, kledd i kongelig skrud, satte Herodes seg på tronen og holdt en tale til dem.

  • 23Straks slo Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av mark og ga opp ånden.

  • 72%

    10og ropte med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Da sprang han opp og begynte å gå.

    11Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.

    12De kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.

  • 72%

    22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.

    23Mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv opp i luften,

  • 70%

    24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du er Gud, du som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,

    25du som ved din tjener Davids munn har sagt: Hvorfor raste hedningene, og hvorfor planla folkene det som er tomt?

  • 70%

    29Folkemengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham.

    30Jesus svarte: Denne røsten kom ikke for min skyld, men for deres skyld.

  • 70%

    32Noen ropte ett, andre noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.

    33Fra mengden dro de fram Aleksander, som jødene skjøv foran. Aleksander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for folket.

    34Men da de forsto at han var jøde, ropte de alle i kor i omkring to timer: Stor er efesernes Artemis!

    35Til slutt fikk byskriveren roet folkemengden og sa: Menn av Efesos, hvem vet ikke at efesernes by er kjent for å dyrke den store gudinnen Artemis og bildet som falt ned fra Zeus?

  • 6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde sett på ham lenge og det ikke hendte ham noe, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • 28Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: Stor er efesernes Artemis!

  • 36For mengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!

  • 21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.

  • 9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.

  • 22Dere menn av Israel, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, en mann som Gud stadfestet for dere ved kraftgjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet,

  • 10Alle ga akt på ham, fra den minste til den største, og de sa: Denne mannen er Guds store kraft.

  • 68%

    14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine i stykker og løp inn i folkemengden, mens de ropte:

    15Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende dere fra disse tomhetene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

  • 14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:

  • 18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.

  • 17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.

  • 12Alle var forundret og rådville og sa til hverandre: Hva betyr dette?

  • 46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:

  • 8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,

  • 19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.

  • 39Da hele folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

  • 5Og en røst lød fra tronen: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store.

  • 22De sa: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen mann som frykter Gud og har godt ry blant hele det jødiske folket, fikk ved en hellig engel beskjed fra Gud om å sende bud på deg til sitt hus og høre det du har å si.»

  • 21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.

  • 11Folkemengden svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

  • 29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.

  • 34Men i mengden ropte noen ett og andre noe annet. Da han på grunn av oppstyret ikke kunne få visshet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.

  • 23Alle folkemengdene ble slått av undring og sa: Er ikke dette Davids sønn?

  • 1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren vår Gud.

  • 18Men han sa: Det er ikke lyden av dem som roper seiersrop, og det er heller ikke lyden av dem som skriker fordi de er slått; det er lyden av sang jeg hører.

  • 10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.

  • 24Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt i våre hender vår fiende, han som ødela landet vårt og drepte mange av oss.

  • 11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.

  • 15De sa til henne: Du er fra vettet. Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.

  • 27For i sannhet samlet både Herodes og Pontius Pilatus seg, sammen med hedningene og Israels folk, mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet,

  • 14Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde.

  • 12Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?

  • 7Og de ble alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?

  • 6Folket lyttet samstemt til det Filip sa, for de hørte og så de tegnene han gjorde.