Apostlenes gjerninger 28:6

Norsk KJV Aug 2025

De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde sett på ham lenge og det ikke hendte ham noe, skiftet de mening og sa at han var en gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke hendte ham noe uvanlig, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke hendte ham noe uvanlig, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • Norsk KJV Apr 2026

    De ventet at han ville hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke skjedde ham noe vondt, endret de mening og sa at han var en gud.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    De ventet nå på at han skulle svulme opp eller falle død omgående; men etter å ha ventet lenge, og sett at ingenting merkelig skjedde med ham, endret de mening og sa at han var en gud.

  • NT, oversatt fra gresk

    De ventet på at han skulle bli syk eller plutselig falle død ned; men etter lang tid, da de så at ingenting mer skjedde med ham, endret de mening og sa at han var en gud.

  • Norsk King James

    Men de så på ham, ventet på at han skulle svulme opp eller falle døende om; men etter en lang stund, da de så at han ikke hadde fått noen skade, ombestemte de seg og sa at han var en gud.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om, men da de hadde ventet lenge og så at ingenting ondt skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    De ventet på at han skulle begynne å hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og ikke så noe unormalt skje med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter at de hadde ventet en stund og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    De forventet at han skulle hovne opp eller falle død om plutselig, men da de hadde sett på en god stund og ikke så noen skade, endret de mening og sa at han var en gud.

  • Norsk KJV Feb 2025

    De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død; men etter å ha sett lenge uten at noe skjedde, ombestemte de seg og sa at han var en gud.

  • Norsk KJV Feb 2025 v4

    De ventet at han skulle hovne opp, eller plutselig falle død om; men etter at de hadde ventet lenge og så at ingenting farlig skjedde ham, forandret de mening og sa at han var en gud.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    De ventet at han skulle hovne opp, eller plutselig falle død om; men etter at de hadde ventet lenge og så at ingenting farlig skjedde ham, forandret de mening og sa at han var en gud.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter å ha ventet lenge og sett at intet uvanlig skjedde med ham, ombestemte de seg og sa at han var en gud.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The people expected him to swell up or suddenly fall dead, but after waiting a long time and seeing nothing unusual happen to him, they changed their minds and said he was a god.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    De ventet og så etter at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men de ventede, at han skulde hovne eller pludseligen falde død om. Men der de havde ventet længe og saae, at ham intet Ondt vederfares, kom de paa andre Tanker og sagde, at han var en Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Howbeit they looked when he should have swollen, or fallen down dead suddenly: but after they had looked a great while, and saw no harm come to him, they changed their minds, and said that he was a god.

  • KJV 1769 norsk

    De forventet at han skulle svulme opp eller falle død om straks, men etter at de hadde ventet lenge og ikke så noen skade skje med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • KJV1611 – Modern English

    However, they expected that he would swell up or suddenly fall down dead; but after they had looked a long time and saw no harm come to him, they changed their minds and said that he was a god.

  • Norsk oversettelse av Webster

    De forventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om, men da de hadde ventet lenge og så at ingenting galt skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    De ventet at han straks skulle hovne opp eller falle død om, men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    De forventet at han skulle svulme opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.

  • Norsk oversettelse av BBE

    De ventet at han skulle oppsvulme eller plutselig falle om død; men da de hadde ventet lenge og ikke så noen skade, forandret de mening og sa at han var en gud.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    But they expected that he would have swollen, or fallen down dead suddenly: but when they were long in expectation and beheld nothing amiss came to him, they changed their minds, and said that he was a god.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Howbeit they looked when he should have swollen, or fallen down dead suddenly: but after they had looked a great while, and saw no harm come to him, they changed their minds, and said that he was a god.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    Howbeit they wayted when he shuld have swolne or fallen doune deed sodenly. But after they had loked a greate whyle and sawe no harme come to him they chaunged their myndes and sayde that he was a God.

  • Coverdale Bible (1535)

    Howbeit they wayted, wha he shulde haue swollen, or fallen downe deed sodenly. But whan they had loked a greate whyle, and sawe yt there happened no harme vnto him, they chaunged their myndes, and sayde that he was a God.

  • Geneva Bible (1560)

    Howbeit they wayted whe he should haue swolne, or fallen downe dead suddenly: but after they had looked a great while, and sawe no inconuenience come to him, they changed their mindes, and said, That he was a God.

  • Bishops' Bible (1568)

    Howbeit, they wayted whe he shoulde haue swolne, or fallen downe dead sodenlie: But after they had loked a great while, and sawe no harme come to him, they chaunged their myndes, and sayde that he was a God.

  • Authorized King James Version (1611)

    Howbeit they looked when he should have swollen, or fallen down dead suddenly: but after they had looked a great while, and saw no harm come to him, they changed their minds, and said that he was a god.

  • Webster's Bible (1833)

    But they expected that he would have swollen or fallen down dead suddenly, but when they watched for a long time and saw nothing bad happen to him, they changed their minds, and said that he was a god.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and they were expecting him to be about to be inflamed, or to fall down suddenly dead, and they, expecting `it' a long time, and seeing nothing uncommon happening to him, changing `their' minds, said he was a god.

  • American Standard Version (1901)

    But they expected that he would have swollen, or fallen down dead suddenly: but when they were long in expectation and beheld nothing amiss came to him, they changed their minds, and said that he was a god.

  • American Standard Version (1901)

    But they expected that he would have swollen, or fallen down dead suddenly: but when they were long in expectation and beheld nothing amiss came to him, they changed their minds, and said that he was a god.

  • Bible in Basic English (1941)

    But they had the idea that they would see him becoming ill, or suddenly falling down dead; but after waiting a long time, and seeing that no damage came to him, changing their opinion, they said he was a god.

  • World English Bible (2000)

    But they expected that he would have swollen or fallen down dead suddenly, but when they watched for a long time and saw nothing bad happen to him, they changed their minds, and said that he was a god.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But they were expecting that he was going to swell up or suddenly drop dead. So after they had waited a long time and had seen nothing unusual happen to him, they changed their minds and said he was a god.

Henviste vers

  • Matt 21:9 : 9 Folkemengdene som gikk foran og fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
  • Matt 27:22 : 22 Pilatus sier til dem: 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus?' De svarte alle: 'La ham bli korsfestet!'
  • Apg 12:22 : 22 Folket ropte: Dette er en guds røst og ikke et menneskes!
  • Apg 14:11-13 : 11 Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse. 12 De kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet. 13 Da kom Jupiters prest, hvis tempel lå utenfor byen, med okser og kranser til byportene og ville ofre sammen med folket.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 28:1-5
    5 vers
    79%

    1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.

    2De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av regnet og kulden.

    3Mens Paulus samlet sammen en bunt kvister og la dem på ilden, kom det en huggorm ut av varmen og bet seg fast i hånden hans.

    4Da de innfødte så den giftige slangen henge fra hånden hans, sa de seg imellom: 'Denne mannen er sikkert en morder. Han har nok unnsluppet havet, men Rettferdigheten lar ham ikke leve.'

    5Men han ristet slangen av seg inn i ilden og tok ingen skade.

  • Apg 28:7-11
    5 vers
    78%

    7I nærheten hadde den fremste mannen på øya, som het Publius, eiendommer. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.

    8Publius’ far lå da syk med feber og blodig dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba, la hendene på ham og helbredet ham.

    9Etter dette kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og de ble helbredet.

    10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.

    11Etter tre måneder dro vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, og som hadde Kastor og Polluks som kjennetegn.

  • Apg 14:9-12
    4 vers
    73%

    9Han hørte Paulus tale; Paulus så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,

    10og ropte med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Da sprang han opp og begynte å gå.

    11Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.

    12De kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.

  • Apg 27:24-27
    4 vers
    71%

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.

    26Men vi må strande på en viss øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

  • Apg 27:20-21
    2 vers
    70%

    20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.

    21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Apg 8:10-11
    2 vers
    70%

    10Alle ga akt på ham, fra den minste til den største, og de sa: Denne mannen er Guds store kraft.

    11De holdt seg til ham, fordi han i lang tid hadde forblendet dem med sine trolldomskunster.

  • Apg 28:18
    70%

    18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'

  • Apg 13:12
    70%

    12Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått med undring over Herrens lære.

  • Apg 12:22-23
    2 vers
    69%

    22Folket ropte: Dette er en guds røst og ikke et menneskes!

    23Straks slo Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av mark og ga opp ånden.

  • Apg 27:10-11
    2 vers
    69%

    10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.

    11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.

  • Luk 5:26
    68%

    26Alle ble grepet av undring; de priste Gud og ble fylt av frykt og sa: Vi har sett underlige ting i dag.

  • Apg 4:21
    68%

    21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.

  • Apg 26:30-31
    2 vers
    68%

    30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

    31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.

  • Apg 27:43-44
    2 vers
    68%

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,

    44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.

  • Apg 13:7
    67%

    7Han holdt til hos landshøvdingen, Sergius Paulus, en klok mann. Landshøvdingen sendte bud på Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.

  • Apg 22:22
    67%

    22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.

  • Apg 14:18-19
    2 vers
    67%

    18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.

    19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.

  • Apg 14:15
    67%

    15Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende dere fra disse tomhetene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

  • Apg 27:39
    67%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.

  • Apg 13:30
    66%

    30Men Gud reiste ham opp fra de døde.

  • Apg 19:26
    66%

    26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia har denne Paulus overtalt og vendt mange folk bort ved å si at guder som er laget med menneskehender, ikke er guder.

  • Apg 28:21
    66%

    21De sa til ham: 'Vi har verken fått brev fra Judea om deg eller har noen av brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg.'

  • Apg 3:10
    66%

    10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.

  • Apg 27:13
    66%

    13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.

  • Apg 27:41
    66%

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Apg 15:12
    66%

    12Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.

  • Apg 25:18-19
    2 vers
    66%

    18Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,

    19men de hadde noen spørsmål mot ham om deres egen religion og om en som heter Jesus, som var død, men som Paulus hevdet at lever.

  • Apg 21:29
    66%

    29For tidligere hadde de sett Trofimus, efeseren, sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.)