Apostlenes gjerninger 28:21

Norsk KJV Aug 2025

De sa til ham: 'Vi har verken fått brev fra Judea om deg eller har noen av brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 22:5 : 5 Om dette kan også øverstepresten vitne, og hele eldsterådet. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem for å bli straffet.
  • 2 Mos 11:7 : 7 Men mot noen av israelittene skal ikke så mye som en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter skille mellom egypterne og Israel.
  • Jes 41:11 : 11 Se, alle som var rasende på deg, skal bli til skamme og stå forvirret; de skal bli som ingenting, og de som strider mot deg, skal gå til grunne.
  • Jes 50:8 : 8 Han som frikjenner meg, er nær; hvem vil føre sak mot meg? La oss stå fram sammen. Hvem er min motpart? La ham komme nær meg.
  • Jes 54:17 : 17 Intet våpen som er smidd mot deg, skal lykkes; og hver tunge som reiser seg mot deg i retten, skal du fordømme. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferd kommer fra meg, sier Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22'Men vi vil gjerne høre av deg hva du mener, for om denne sekten vet vi at det blir talt imot den overalt.'

  • 76%

    17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'

    18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'

    19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'

    20'Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere, for det er for Israels håp jeg bærer denne lenken.'

  • 75%

    19Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

    20Da de hørte det, priste de Gud og sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som tror, og de er alle nidkjære for loven.

    21De har fått høre om deg at du lærer alle jødene som bor blant hedningene å forlate Moses, når du sier at de ikke skal omskjære barna sine og heller ikke leve etter skikkene.

    22Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil mengden komme sammen, for de vil høre at du er kommet.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

  • 74%

    24Vi har hørt at noen som dro ut fra oss, har forstyrret dere med ord og rystet sjelene deres ved å si at dere må omskjæres og holde loven, uten at vi har gitt dem noe slikt påbud.

    25Derfor ble vi, etter å ha vært samlet og av én mening, enige om å sende noen utvalgte menn til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,

  • 74%

    7Da han var kommet, stilte jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem seg rundt ham og la fram mange og alvorlige anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise.

    8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»

  • 73%

    28Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.

    29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.

    30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.

  • 73%

    14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik dro vi videre mot Roma.

    15Da brødrene der hadde fått høre om oss, kom de oss i møte helt til Appius Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

  • 12Da vi hørte dette, ba både vi og de som var der, ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.

  • 72%

    12De fant meg verken i templet i disputt med noen eller med å hisse opp folket, verken i synagogene eller i byen.

    13Og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.

  • 31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.

  • 15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.

  • 72%

    18Da fant noen jøder fra Asia meg i templet, renset, uten folkemengde og uten oppstyr.

    19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.

    20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,

  • 4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de la fram alt Gud hadde gjort gjennom dem.

  • 18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

  • 18Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,

  • 29om at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rørt deg, men bare har gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.

  • 40For vi risikerer å bli stilt til ansvar for uroen i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan vise til for dette oppstyret.

  • 2Ta imot oss; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke skadet noen, vi har ikke utnyttet noen.

  • 37For dere har brakt hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller spottere av deres gudinne.

  • 2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Siden vi ved deg nyter stor fred, og siden det ved din omsorg er blitt gjort mange prisverdige ting for dette folket,

  • 1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.

  • 23Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.

  • 33Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise i fred tilbake til apostlene.

  • 30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.

  • 21og de lærer skikker som det ikke er lov for oss, som er romere, å ta imot eller følge.

  • 27Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig skal fortelle dere det samme.

  • 1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

  • 29For tidligere hadde de sett Trofimus, efeseren, sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.)

  • 21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: Er ikke dette han som herjet med dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for nettopp å føre dem bundet til øversteprestene?

  • 70%

    22Jeg var ikke personlig kjent for menighetene i Judea som er i Kristus;

    23De hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang forsøkte å utrydde.

  • 7Da vi hadde fullført reisen fra Tyr, kom vi til Ptolemais; vi hilste på brødrene og ble hos dem én dag.

  • 9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.

  • 27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem: