Galaterbrevet 1:22

Norsk KJV Aug 2025

Jeg var ikke personlig kjent for menighetene i Judea som er i Kristus;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Tess 2:14 : 14 For dere, søsken, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea som er i Kristus Jesus; for også dere har lidd det samme av deres egne landsmenn som de har lidd av jødene.
  • Rom 16:7 : 7 Hils Andronikos og Junia, mine slektninger og medfanger, som er høyt ansett blant apostlene, og som også var i Kristus før meg.
  • 1 Kor 1:30 : 30 Men fra ham er dere i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,
  • Fil 1:1 : 1 Paulus og Timoteus, tjenere for Kristus Jesus, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmennene og diakonene:
  • 1 Tess 1:1 : 1 Paulus, Silvanus og Timoteus – til menigheten blant tessalonikerne, i Gud vår Far og i Herren Jesus Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
  • 2 Tess 1:1 : 1 Paulus, Silvanus og Timoteus – til menigheten i Tessalonika, i Gud vår Far og Herren Jesus Kristus:
  • Apg 9:31 : 31 Da hadde menighetene fred i hele Judea, Galilea og Samaria og ble bygd opp. De vandret i Herrens frykt og i Den hellige Ånds trøst og økte i antall.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    23De hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang forsøkte å utrydde.

    24Og de priste Gud for meg.

  • 81%

    11Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opphav.

    12For jeg har verken fått det fra noe menneske eller blitt opplært i det, men ved åpenbaring fra Jesus Kristus.

    13Dere har hørt om min ferd tidligere, i jødenes religion, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og herjet den:

    14jeg gjorde større fremskritt i jødenes religion enn mange jevnaldrende i mitt eget folk, og var langt mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.

    15Men da Gud, som hadde utvalgt meg allerede fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt,

    16da han åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske;

    17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; jeg dro til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

    18Først etter tre år dro jeg opp til Jerusalem for å besøke Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

    19Noen annen av apostlene så jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.

    20Det jeg skriver til dere – se, for Guds ansikt, jeg lyver ikke.

    21Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia;

  • Gal 1:1-2
    2 vers
    75%

    1Paulus, apostel – ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde –

    2og alle brødrene som er sammen med meg – til menighetene i Galatia:

  • 13Jeg som før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fant barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.

  • 9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • 14For dere, søsken, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea som er i Kristus Jesus; for også dere har lidd det samme av deres egne landsmenn som de har lidd av jødene.

  • 19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.

  • 71%

    10Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.

    11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt sterke raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.

    12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.

  • 5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.

  • 11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.

  • 4Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.

  • 21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: Er ikke dette han som herjet med dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for nettopp å føre dem bundet til øversteprestene?

  • 21De sa til ham: 'Vi har verken fått brev fra Judea om deg eller har noen av brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg.'

  • 2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men i enerom for dem som var ansett, for at jeg ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.

  • 6i iver: en som forfulgte menigheten; etter den rettferdigheten som er i loven: uklanderlig.

  • 70%

    3Jeg er en jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen, ved Gamaliels føtter, opplært etter den nøyaktigste utlegning av fedrenes lov, og jeg var brennende i iver for Gud, slik dere alle er i dag.

    4Jeg forfulgte denne Veien til døden, jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsel.

    5Om dette kan også øverstepresten vitne, og hele eldsterådet. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem for å bli straffet.

    6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

    8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.

  • 6Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.

  • 41Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.

  • 70%

    26Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.

    27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.

    28Han var sammen med dem og gikk ut og inn i Jerusalem.

  • 13Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men hittil har vært hindret, for også blant dere å få noe frukt, som blant de andre hedningene.

  • 16og reise via dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og av dere bli fulgt videre på veien mot Judea.

  • 22Og se, nå går jeg, bundet i Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,

  • 30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.

  • 21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.

  • 17men de andre gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.

  • 17Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,

  • 19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.

  • 15Derfor, etter at jeg hørte om deres tro på Herren Jesus og kjærlighet til alle de hellige,

  • 11Men da Peter kom til Antiokia, stilte jeg ham til rette, ansikt til ansikt, fordi han var å klandre.