Galaterbrevet 2:6
Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
Men fra dem som ble ansett for å være noe -- hva de en gang var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk -- de som var ansett, tilførte meg ikke noe nytt.
Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.
Fra de som blir ansett for å være betydningsfulle (hva de tidligere var, betyr ingenting for meg; Gud tar ikke hensyn til menneskers ansikt), ga de betydningsfulle ikke noe tillegg.
Men de som var ansett som viktige betydde ikke noe for meg; Gud ser ikke på folks utseende. De som ble sett på som viktige, la ikke noe til meg.
Men de som ble ansett som betydningsfulle – hva de var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – disse la ikke noe til min lære.
Men de som syntes å være noe - hva de nå engang var, det gjør meg ingen forskjell; Gud gjør ikke forskjell på folk - disse som syntes å være noe, la intet til meg.
Men fra dem som virket å være noe – det er ikke viktig for meg hvem de var; Gud tar ikke hensyn til menneskers posisjoner – de betydde ingenting ekstra for meg.
Men fra dem som syntes å være noe – hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud tar ikke hensyn til person – de som syntes å være noe, tilføyde ingenting til meg.
Men de som fremsto med noe – uansett hva det enn måtte bety for meg (for Gud gir ingen person særbehandling) – bidro ikke med noe til meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Fra dem som hadde ry, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer), de med anseelse tilføyde meg ingenting.
Now from those who seemed to be important—whatever they were makes no difference to me; God does not show partiality—those of reputation contributed nothing to me.
Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.
Men de, som ansaaes for at være Noget, — hvor Meget de vare, vedkommer mig ikke; Gud seer ikke paa Menneskens Person — ja de Anseede lagde Intet til min Lærdom.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Men fra de som virket å ha en viss posisjon (hvordan de var, gjør ingen forskjell for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk), de betydde ingenting nytt for meg.
But from those who seemed to be something (whatever they were, it makes no difference to me: God accepts no man's person), for those who seemed to be something added nothing to me:
Men fra de som ble ansett for å være viktige (uansett hva de var, gjør det ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) - de respekterte ga meg ingenting.
Og fra de som ble ansett som noe - hva de var, spiller ingen rolle for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk - de anselige la ikke noe til det jeg forkynner.
Men fra dem som ble ansett for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk), de som var ansett, tilføyde ingenting til meg.
Men de som syntes å være viktige (hva de enn var, har ingen betydning for meg: Gud ser ikke på menneskers anseelse), de viktigste tilførte meg ingenting nytt.
Of the which seme to be great (what they were in tyme passed it maketh no matter to me: God loketh on no mans person) neverthelesse they which seme great added nothynge to me.
As for the that semed to be greate, what they were in tyme passed, it maketh no matter to me. For God loketh not on the outwarde appearaunce of men. Neuertheles they which semed greate, taught me nothinge:
But by them which seemed to be great, I was not taught (whatsoeuer they were in time passed, I am nothing the better: God accepteth no mans person) for they that are the chiefe, did adde nothing to me aboue that I had.
Of them which seemed to be somewhat (what they were in time passed, it maketh no matter to me, God accepteth no mans person) for they which seemed chiefe, added nothyng to me.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed [to be somewhat] in conference added nothing to me:
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
And from those who were esteemed to be something -- whatever they were then, it maketh no difference to me -- the face of man God accepteth not, for -- to me those esteemed did add nothing,
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)-- they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)--they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who seemed to be important (whatever they were has no weight with me: God does not take man's person into account): those who seemed to be important gave nothing new to me;
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
But from those who were influential(whatever they were makes no difference to me; God shows no favoritism between people)– those influential leaders added nothing to my message.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik som evangeliet for de omskårne var betrodd Peter,
8for han som virket med kraft i Peter til aposteltjenesten blant de omskårne, han virket også med kraft i meg blant hedningene,
9og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.
11Men da Peter kom til Antiokia, stilte jeg ham til rette, ansikt til ansikt, fordi han var å klandre.
12For før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men i enerom for dem som var ansett, for at jeg ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.
3Men heller ikke Titus, som var med meg, han som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
4Det var på grunn av falske brødre som var ført inn ubemerket; de hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å føre oss inn i trelldom.
5For dem ga vi ikke etter, ikke et øyeblikk, for at evangeliets sannhet skulle bli stående hos dere.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Når du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
15Vi som er jøder av fødsel og ikke hedningesyndere,
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg allerede fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt,
16da han åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske;
17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; jeg dro til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort oss gjeldende og vært til byrde.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
10Søker jeg nå menneskers gunst eller Guds? Eller prøver jeg å tekkes mennesker? Hvis jeg fortsatt ville behage mennesker, var jeg ikke Kristi tjener.
11Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opphav.
12For jeg har verken fått det fra noe menneske eller blitt opplært i det, men ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11Enten det nå er jeg eller de andre: Slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem som søker en anledning, selve anledningen, slik at de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
7For for hans navns skyld dro de ut og tok ikke imot noe fra hedningene.
21De sa til ham: 'Vi har verken fått brev fra Judea om deg eller har noen av brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg.'
22Jeg var ikke personlig kjent for menighetene i Judea som er i Kristus;
5Hva er vel Paulus, og hva er Apollos? Tjenere ved hvem dere kom til tro, slik Herren gav hver enkelt.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
2Selv om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
17Dersom du derfor regner meg som din partner i troen, så ta imot ham som meg selv.
2og alle brødrene som er sammen med meg – til menighetene i Galatia:
10I Herren har jeg tillit til dere, at dere ikke vil mene annerledes. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han har grunn til å sette sin lit til det ytre, så har jeg det enda mer:
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få betrodd evangeliet, slik taler vi også – ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
17Har jeg utnyttet dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
14Men Gud forby at jeg skulle rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvilket verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
19og ikke bare det: han er også valgt av menighetene til å reise med oss med denne nådegaven, som vi forvalter til ære for den samme Herren og for å gjøre kjent deres villighet.
34Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.
6Apostlene og de eldste kom da sammen for å drøfte denne saken.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke noen til byrde; for det som manglet meg, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
12Alle som vil ta seg godt ut i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt—når den er stadfestet—opphever ingen eller legger noe til.