Paulus besøker Jerusalem og avviser krav om omskjærelse
Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
Deretter, fjorten år senere, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; også Titus tok jeg med.
Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; men for dem som ble ansett for å være noe, la jeg det fram i enrum, for at jeg ikke skulle løpe – eller ha løpt – forgjeves.
Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; i enrum la jeg det også fram for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.
Men heller ikke Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, enda han var greker.
Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
Dette var på grunn av noen falske brødre som i hemmelighet hadde sneket seg inn; de trengte seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
Dette var på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
For deres skyld ga vi ikke etter og underordnet oss ikke, ikke et øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle bli stående hos dere.
Overfor dem ga vi ikke etter, ikke et øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle bli stående hos dere.
Apostlene anerkjenner Paulus' hedningemisjon og ber om omsorg for fattige
Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,
Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,
(for han som gjorde Peter virksom som apostel for de omskårne, har også gjort meg virksom blant hedningene),
(for han som virket ved Peter til aposteltjeneste for de omskårne, virket også ved meg blant hedningene),
og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige; og det var nettopp det jeg la vinn på å gjøre.
Paulus irettesetter Peter offentlig i Antiokia for hykleri
Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg ham imot rett opp i ansiktet, for han hadde gjort seg skyldig.
Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg ham imot rett opp i ansiktet, for han sto der dømt.
Før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for de omskårne.
For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for dem som hørte til omskjærelsen.
Sammen med ham hyklet også de andre jødene, så selv Barnabas ble revet med av deres hykleri.
Og sammen med ham hyklet også de andre jødene, så til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.
Men da jeg så at de ikke gikk rett fram i forhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter så alle hørte det: «Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?»
Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter så alle hørte det: Hvis du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
Rettferdiggjørelse ved tro, ikke lovgjerninger, liv i Kristus
Vi er jøder av fødsel og ikke hedningesyndere,
Vi er jøder av natur og ikke syndere fra hedningene.
men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdig ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, kom også vi til tro på Kristus Jesus for at vi skulle bli rettferdige ved tro på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ingen blir rettferdig ved lovgjerninger.
Vi vet at et menneske ikke blir rettferdig av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus; også vi har kommet til tro på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig.
Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
Men hvis vi, i det vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
For dersom jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
For dersom jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus,
For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus.
og jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kroppen, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
Jeg lever — men ikke lenger jeg selv; Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kroppen, lever jeg ved troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
Jeg setter ikke Guds nåde til side; for dersom rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus til ingen nytte.
Jeg setter ikke Guds nåde til side; for dersom rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus til ingen nytte.