2 Korinterbrev 12:11
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
Jeg er blitt en dåre i min selvros; dere tvang meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de overmåte store apostler i noe, selv om jeg er intet.
Jeg har blitt en dåraktig ved å skryte; dere har presset meg: for jeg burde vært anbefalt av dere: for i ingenting er jeg bak de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tosk i å skryte; det var dere som tvang meg! For jeg burde ha vært anbefalt av dere; jeg mangler ikke noe i forhold til de mest anerkjente apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tåpe når jeg har rost meg; dere har presset meg til det: for jeg skulle ha blitt rost av dere; for jeg er ikke dårligere enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha rost meg; for jeg er ikke dårligere enn de store apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg, dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha blitt anbefalt av dere, for i intet står jeg tilbake for de aller ypperste apostler, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg. For dere burde ha rost meg, for i ingenting står jeg tilbake for de overmektigste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har vist meg som en tåpe i å skryte – dere tvang meg til det; for jeg skulle ha blitt rost av dere, for jeg ligger i ingenting etter selv de fremste apostlene, om enn jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tåpe ved å skryte; dere tvang meg til det. For jeg burde ha vært rost av dere, for jeg er ikke underlegen de såkalte super-apostlene, selv om jeg ingenting er.
I have become foolish in boasting; you compelled me. For I ought to have been commended by you, because I am in no way inferior to the 'super-apostles,' even though I am nothing.
Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
Jeg er bleven en Daare, idet jeg roser mig. I tvang mig dertil; thi jeg burde prises af eder; thi jeg er ikke ringere end de saare høie Apostler, alligevel jeg er Intet.
I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
I have become a fool in boasting; you have compelled me, for I ought to have been commended by you. For in nothing am I behind the very chief apostles, though I am nothing.
Jeg har blitt tåpelig ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha anbefalt meg. For i ingenting er jeg underlegen de aller beste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg er blitt tvunget av dere til å bli tåpelig, selv om det var riktig at ros burde ha kommet fra dere: for på ingen måte var jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
I am made a fole in bostynge my silfe. Ye have copelled me: I ought to have bene comeded of you. For in nothinge was I inferior vnto ye chefe apostels Though I be nothynge
I am become a fole i boastinge my selfe: Ye haue copelled me. For I oughte to be comended of you, in so moch as I am in nothinge inferior to ye hye Apostles. Though I be nothinge,
I was a foole to boast my selfe: yee haue compelled mee: for I ought to haue bene commended of you: for in nothing was I inferiour vnto the very chiefe Apostles, though I bee nothing.
I am become a foole in gloriyng. Ye haue compelled me: for I ought to haue ben commended of you. For nothyng was I inferiour vnto the chiefe Apostles, though I be nothyng,
¶ I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
I have become a fool -- boasting; ye -- ye did compel me; for I ought by you to have been commended, for in nothing was I behind the very chiefest apostles -- even if I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I have been forced by you to become foolish, though it was right for my praise to have come from you: for in no way was I less than the chief of the Apostles, though I am nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
The Signs of an Apostle I have become a fool. You yourselves forced me to do it, for I should have been commended by you. For I lack nothing in comparison to those“super-apostles,” even though I am nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
6Men om jeg er enkel i tale, er jeg ikke det i kunnskap; for i alle henseender er vi blitt gjort tydelig kjent for dere.
7Har jeg gjort en urett ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
5Om en slik vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg — bare av mine svakheter.
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
7Og for at jeg ikke skulle opphøye meg på grunn av de overmåte store åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel som skulle slå meg, for at jeg ikke skulle opphøye meg.
21Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.
23Er de Kristi tjenere? — jeg taler som en dåre — jeg er det enda mer: i arbeid mer enn dem, i slag ut over mål, oftere i fengsel, ofte i dødsfare.
12De sanne tegn på en apostel ble gjort blant dere, med all tålmodighet, ved tegn og under og mektige gjerninger.
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i forhånelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
12Brødre, jeg ber dere: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe galt.
1Det gagner meg ikke å rose meg. Likevel vil jeg komme inn på Herrens syner og åpenbaringer.
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11Enten det nå er jeg eller de andre: Slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
16For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg. Det ligger en nødvendighet på meg; ja, ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Selv om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke noen til byrde; for det som manglet meg, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta denne ros fra meg i områdene i Akaia.
17Derfor har jeg noe å rose meg av i Kristus Jesus når det gjelder det som hører Gud til.
18For jeg våger ikke å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, i ord og gjerning,
1Jeg skulle ønske dere ville bære over med meg litt i min dårskap — ja, bær over med meg.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem som søker en anledning, selve anledningen, slik at de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
12Vi anbefaler ikke oss selv overfor dere igjen, men gir dere anledning til å rose dere på våre vegne, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
15Jeg vil med stor glede bruke og bli brukt opp for dere. Men jo mer jeg elsker dere, desto mindre blir jeg elsket.
16Men la det være: jeg ble ikke en byrde for dere. Likevel var jeg listig og fanget dere med svik.
3Likevel har jeg sendt brødrene, for at vår ros av dere ikke skal bli til skamme i denne saken, men at dere, som jeg sa, skal være klare.
14For om jeg har rost dere overfor ham, skammer jeg meg ikke; slik alt det vi sa til dere, var sant, slik har også vår ros, som jeg ga foran Titus, vist seg å være sann.
1Følg mitt eksempel, slik jeg også følger Kristus.
13Til dere hedninger sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,
19For selv om jeg er fri i forhold til alle, har jeg gjort meg til tjener for alle, for å vinne desto flere.
4Stor er min frimodighet når jeg taler til dere, stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt av trøst, jeg er overveldet av glede i all vår trengsel.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
12Vi våger ikke å regne oss blant dem eller sammenligne oss med noen som roser seg selv. De som måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, er ikke vise.
11For dette er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedningene.
1Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er beskjeden blant dere, men når jeg er borte, er frimodig overfor dere.