2 Korinterbrev 12:5
Om en slik vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg — bare av mine svakheter.
Om en slik vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg — bare av mine svakheter.
Av en slik en vil jeg rose meg; men av meg selv vil jeg ikke rose meg, uten av mine svakheter.
Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.
Av et slikt menneske vil jeg rose meg. Men av meg selv vil jeg ikke rose meg, uten av mine svakheter.
Om en slik mann vil jeg skryte: men av meg selv vil jeg ikke skryte, bortsett fra i mine svakheter.
Over denne mannen vil jeg skryte, men om meg selv vil jeg ikke skryte, annet enn i mine svakheter.
Om en slik vil jeg rose meg; men i mine svakheter vil jeg ikke rose meg selv.
Om slike opplevelser vil jeg gjerne skryte; men om meg selv vil jeg ikke skryte, bortsett fra mine svakheter.
Av en slik en vil jeg rose meg, men av meg selv vil jeg ikke rose meg, unntatt i mine svakheter.
Om en slik mann vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg, bortsett fra i mine svakheter.
Om en slik mann vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg, bortsett fra i mine svakheter.
Av en slik vil jeg rose meg, men over meg selv vil jeg ikke skryte – jeg foretrekker å være stolt over mine svakheter.
Av en slik mann vil jeg rose meg; men av meg selv vil jeg ikke rose meg, bare av mine skrøpeligheter.
Av en slik mann vil jeg rose meg; men av meg selv vil jeg ikke rose meg, bare av mine skrøpeligheter.
Om en slik person vil jeg skryte, men om meg selv vil jeg ikke skryte, unntatt i mine svakheter.
On behalf of this man I will boast, but concerning myself I will not boast, except in my weaknesses.
Om en slik mann vil jeg skryte, men om meg selv vil jeg ikke skryte, unntatt av mine svakheter.
Af Saadant vil jeg rose mig; men af mig selv vil jeg ikke rose mig, uden af mine Skrøbeligheder.
Of such an one will I glory: yet of myself I will not glory, but in mine infirmities.
Av en slik en vil jeg rose meg, men av meg selv vil jeg ikke rose meg, unntatt i mine svakheter.
Of such a one will I boast, yet of myself I will not boast, but in my weaknesses.
For en slik en vil jeg skryte, men for min egen del vil jeg ikke skryte, bortsett fra i mine svakheter.
Av en slik en vil jeg skryte, men av meg selv vil jeg ikke skryte, bortsett fra mine svakheter.
På vegne av en slik vil jeg rose meg; men på egne vegne vil jeg ikke rose meg, unntatt av min svakhet.
På grunn av en slik som ham vil jeg ta ære: Jeg vil ikke ta ære for meg selv, annet enn i min svakhet.
Of this man will I reioyce of my silfe will I not reioyce except it be of myne infirmities.
Here of will I boast, but of my selfe wil I make no boast, excepte it be of myne infirmyties.
Of such a man will I reioyce: of my selfe will I not reioyce, except it bee of mine infirmities.
Of such a man wyll I glorie, yet of my selfe wyll I not glorie, but in myne infirmities.
Of such an one will I glory: yet of myself I will not glory, but in mine infirmities.
On behalf of such a one I will boast, but on my own behalf I will not boast, except in my weaknesses.
Of such an one I will boast, and of myself I will not boast, except in my infirmities,
On behalf of such a one will I glory: but on mine own behalf I will not glory, save in `my' weaknesses.
On behalf of such a one will I glory: but on mine own behalf I will not glory, save in [my] weaknesses.
On account of such a one I will have glory: for myself I will take no glory, but only in my feeble body.
On behalf of such a one I will boast, but on my own behalf I will not boast, except in my weaknesses.
On behalf of such an individual I will boast, but on my own behalf I will not boast, except about my weaknesses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
7Og for at jeg ikke skulle opphøye meg på grunn av de overmåte store åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel som skulle slå meg, for at jeg ikke skulle opphøye meg.
8For dette bad jeg Herren tre ganger om at det måtte forlate meg.
9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i forhånelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
1Det gagner meg ikke å rose meg. Likevel vil jeg komme inn på Herrens syner og åpenbaringer.
2Jeg kjenner et menneske i Kristus som for over fjorten år siden — om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det — ble rykket opp til den tredje himmel.
3Og jeg kjenner dette mennesket — om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det —
4at han ble rykket opp til paradiset og hørte ord som det ikke er tillatt for et menneske å uttale.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
17Derfor har jeg noe å rose meg av i Kristus Jesus når det gjelder det som hører Gud til.
18For jeg våger ikke å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, i ord og gjerning,
16for å forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss av det som ligger innenfor en annens arbeidsområde, det som ligger ferdig for oss.
17Men den som roser seg, skal rose seg i Herren.
18For godkjent er ikke den som anbefaler seg selv, men den som Herren anbefaler.
12Vi anbefaler ikke oss selv overfor dere igjen, men gir dere anledning til å rose dere på våre vegne, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta denne ros fra meg i områdene i Akaia.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere; det er til deres ære.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
14Men Gud forby at jeg skulle rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvilket verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
21Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem som søker en anledning, selve anledningen, slik at de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
4Stor er min frimodighet når jeg taler til dere, stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt av trøst, jeg er overveldet av glede i all vår trengsel.
29for at intet menneske skal rose seg for hans ansikt.
10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
3Siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg — han er ikke svak overfor dere, men mektig iblant dere.
4For selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. For også vi er svake i ham, men vi skal leve sammen med ham ved Guds kraft overfor dere.
13Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
12Vi våger ikke å regne oss blant dem eller sammenligne oss med noen som roser seg selv. De som måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, er ikke vise.
13Men vi vil ikke rose oss ut over mål, men etter den målestokken for virkefelt som Gud har gitt oss – et mål som også rekker til dere.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han har grunn til å sette sin lit til det ytre, så har jeg det enda mer:
24Og de priste Gud for meg.
1Vi som er sterke, bør bære de svakes skrøpeligheter og ikke behage oss selv.
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.
2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
14For om jeg har rost dere overfor ham, skammer jeg meg ikke; slik alt det vi sa til dere, var sant, slik har også vår ros, som jeg ga foran Titus, vist seg å være sann.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
5Ikke at vi er dugelige i oss selv til å tenke noe som om det kom fra oss selv; nei, vår dugelighet er fra Gud.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
1Jeg skulle ønske dere ville bære over med meg litt i min dårskap — ja, bær over med meg.