1 Korinterbrev 15:10
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er; og hans nåde som ble gitt meg, var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle; likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; tvert imot, jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg hva jeg er; og hans nåde som ble gitt meg var ikke forgjeves; jeg arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn dem alle, ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; nei, jeg har arbeidet mer enn de alle - dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn noen av dem, men det var ikke jeg, men Guds nåde med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg har arbeidet mer enn alle dem: likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg den jeg er; den nåden som ble gitt meg, var ikke forgjeves; jeg har arbeidet mer enn dem alle – dog ikke av egen kraft, men ved Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn alle dem, men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God, I am what I am, and his grace toward me was not without effect. No, I worked harder than all of them—yet not I, but the grace of God that was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men af Guds Naade er jeg det, jeg er, og hans Naade mod mig haver ikke været forgjæves, men jeg haver arbeidet mere end de alle, dog ikke jeg, men Guds Naade, som er med mig.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God I am what I am, and His grace toward me was not in vain; but I labored more abundantly than they all, yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn alle dem; men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn alle de andre: dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg har ikke vært forgjeves; for jeg gjorde mer arbeid enn alle dem; ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God I am that I am. And his grace which is in me was not in vayne: but I labored moare aboundauntly then they all not I but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am that I am. And his grace in me hath not bene vayne, but I haue laboured more then they all: howbeit not I but the grace of God which is wt me.
But by the grace of God, I am that I am: and his grace which is in me, was not in vaine: but I laboured more aboundantly then they all: yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God, I am that I am: And his grace which is in me, was not in vayne: But I laboured more aboundauntly then they all, yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which [was bestowed] upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
and by the grace of God I am what I am, and His grace that `is' towards me came not in vain, but more abundantly than they all did I labour, yet not I, but the grace of God that `is' with me;
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God, I am what I am: and his grace which was given to me has not been for nothing; for I did more work than all of them; though not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am, and his grace to me has not been in vain. In fact, I worked harder than all of them– yet not I, but the grace of God with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
11Enten det nå er jeg eller de andre: Slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
15Likevel har jeg til dels skrevet temmelig frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden som er gitt meg av Gud,
16at jeg skal være Kristi Jesu tjener for hedningene og utføre prestetjeneste i Guds evangelium, for at hedningenes offer skal være velbehagelig, helliget ved Den Hellige Ånd.
17Derfor har jeg noe å rose meg av i Kristus Jesus når det gjelder det som hører Gud til.
18For jeg våger ikke å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, i ord og gjerning,
7som jeg ble gjort til en tjener for, etter Guds nådes gave som ble gitt meg ved virksomheten av hans kraft.
8Til meg, som er mindre enn den minste av alle de hellige, ble denne nåden gitt: å forkynne blant hedningene Kristi uransakelige rikdom,
12Og jeg takker Kristus Jesus, vår Herre, som har gitt meg styrke, fordi han anså meg trofast og satte meg inn i tjenesten.
13Jeg som før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fant barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
14Og vår Herres nåde ble overmåte rik, sammen med tro og kjærlighet som er i Kristus Jesus.
15Dette er et troverdig ord, fullt verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største.
16Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet: for at Kristus Jesus i meg først skulle vise all sin tålmodighet, til et forbilde for dem som siden skulle komme til tro på ham til evig liv.
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir det da talt ondt om meg for det jeg takker for?
10I kraft av Guds nåde som er gitt meg, har jeg som en klok byggmester lagt grunnvollen, og en annen bygger videre på den. Men hver må se til hvordan han bygger videre.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i forhånelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
4Jeg takker alltid min Gud for dere, for Guds nåde som er gitt dere ved Jesus Kristus;
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg allerede fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt,
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Selv om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
8For av nåde er dere frelst ved tro. Det er ikke av dere selv; det er Guds gave.
9Ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
24Men ingen av disse tingene rører meg; heller ikke holder jeg mitt liv kjært for meg selv, så jeg kan fullende løpet og den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke noen til byrde; for det som manglet meg, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta denne ros fra meg i områdene i Akaia.
17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
1Som medarbeidere sammen med ham ber vi dere også om at dere ikke tar imot Guds nåde forgjeves.
29For dette arbeider jeg også, idet jeg kjemper i kraft av hans virksomhet, som virker mektig i meg.
25Den har jeg blitt en tjener for, etter den forvalteroppgaven fra Gud som ble gitt meg for dere, for å fullføre Guds ord,
5Om en slik vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg — bare av mine svakheter.
10Søker jeg nå menneskers gunst eller Guds? Eller prøver jeg å tekkes mennesker? Hvis jeg fortsatt ville behage mennesker, var jeg ikke Kristi tjener.
11Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opphav.
15For alt skjer for deres skyld, for at den rike nåden, gjennom takksigelsen fra mange, skal føre til Guds ære.
2så sant dere har hørt om forvalteroppdraget med Guds nåde som er gitt meg for dere,
7Har jeg gjort en urett ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
17Gjør jeg dette frivillig, har jeg lønn; men om det skjer mot min vilje, er en forvalteroppgave likevel betrodd meg.
18Hva er da min lønn? Jo, at når jeg forkynner evangeliet, kan jeg legge det fram uten vederlag, så jeg ikke misbruker min rett i evangeliet.
19For selv om jeg er fri i forhold til alle, har jeg gjort meg til tjener for alle, for å vinne desto flere.
24Og de priste Gud for meg.
58Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at arbeidet deres i Herren ikke er forgjeves.
11For dette er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedningene.
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
23Alt dette gjør jeg for evangeliets skyld, for selv å få del i det sammen med dere.
21Jeg setter ikke Guds nåde til side; for dersom rettferdigheten kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.