Apostlenes gjerninger 11:17
Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
Når nå Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg at jeg kunne hindre Gud?
Så mye mer da som Gud gav dem den samme gave som han gav oss, som trodde på Herren Jesus Kristus; hva var jeg, at jeg kunne motsette meg Gud?
Hvis Gud altså har gitt dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å hindre Gud?"
For siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som trodde på Herren Jesus Kristus; hvem var jeg til å kunne motsette meg Gud?
Når Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne hindre Gud?
Når Gud da gav dem samme gave som han gav oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus: hvem var jeg da at jeg skulle kunne hindre Gud?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
Når Gud altså har gitt dem den samme gave som han ga oss, som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, som kunne stå imot Gud?
Siden Gud hadde gitt dem den samme gave som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne stå imot Gud?
Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
Hvis Gud nå har gitt dem den samme gave som han også ga oss da vi kom til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
If then God gave them the same gift that He gave to us after we believed in the Lord Jesus Christ, who was I to stand in God's way?
Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
Dersom Gud da haver givet dem ligesaadan Gave, som og os, der de troede paa den Herre Jesum Christum, hvo var da jeg, at jeg skulde kunne hindre Gud?
Forasmuch then as God gave them the like gift as he did unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
Siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg som kunne motstå Gud?
Since then God gave them the same gift as he did to us, who believed on the Lord Jesus Christ; who was I that I could withstand God?
Hvis nå Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg, som kunne stå Gud imot?»
Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
Når Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne stå imot Gud?
Hvis da Gud ga dem, da de hadde tro på Herren Jesus Kristus, det samme som han ga oss, hvem var jeg til å motsette meg Gud?
For as moche then as God gave the lyke gyftes as he dyd vnto vs when we beleved on the Lorde Iesus Christ: what was I that I shuld have with stonde God?
For as moch then as God hath geuen them like giftes, as vnto vs, which beleue on the LORDE Iesus Christ, who was I, that I shulde be able to withstode God?
For as much then as God gaue them a like gift, as he did vnto vs, when we beleeued in the Lorde Iesus Christ, who was I, that I coulde let God?
For as much then, as God gaue them the lyke gyft as he dyd vnto vs, when we beleued on the Lorde Iesus Christ: what was I, that I shoulde haue withstande God?
Forasmuch then as God gave them the like gift as [he did] unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
If then God gave to them the same gift as us, when we believed in the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?"
if then the equal gift God did give to them as also to us, having believed upon the Lord Jesus Christ, I -- how was I able to withstand God?'
If then God gave unto them the like gift as `he did' also unto us, when we believed on the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?
If then God gave unto them the like gift as [he did] also unto us, when we believed on the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?
If then God gave them, when they had faith in the Lord Jesus Christ, the same as he gave to us, who was I to go against God?
If then God gave to them the same gift as us, when we believed in the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?"
Therefore if God gave them the same gift as he also gave us after believing in the Lord Jesus Christ, who was I to hinder God?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og idet jeg begynte å tale, falt Den hellige ånd over dem, slik den gjorde over oss i begynnelsen.
16Da husket jeg Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.
18Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45De troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
47«Kan noen nekte dem vann, så de ikke blir døpt, de som har fått Den hellige ånd på samme måte som vi?»
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11Enten det nå er jeg eller de andre: Slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
7Etter mye ordskifte reiste Peter seg og sa: Brødre, dere vet at Gud for en tid siden utvalgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem sitt vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik han også gjorde med oss,
6Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
7Tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik som evangeliet for de omskårne var betrodd Peter,
8for han som virket med kraft i Peter til aposteltjenesten blant de omskårne, han virket også med kraft i meg blant hedningene,
9og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?
11Men vi tror at vi blir frelst ved vår Herre Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
12Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
15Likevel har jeg til dels skrevet temmelig frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden som er gitt meg av Gud,
16at jeg skal være Kristi Jesu tjener for hedningene og utføre prestetjeneste i Guds evangelium, for at hedningenes offer skal være velbehagelig, helliget ved Den Hellige Ånd.
17Derfor har jeg noe å rose meg av i Kristus Jesus når det gjelder det som hører Gud til.
18For jeg våger ikke å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, i ord og gjerning,
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Når du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
7som jeg ble gjort til en tjener for, etter Guds nådes gave som ble gitt meg ved virksomheten av hans kraft.
5Hva er vel Paulus, og hva er Apollos? Tjenere ved hvem dere kom til tro, slik Herren gav hver enkelt.
2Han spurte dem: Har dere fått Den hellige ånd da dere kom til tro? De svarte: Vi har ikke engang hørt at Den hellige ånd finnes.
3Han sa: Hvilken dåp ble dere da døpt med? De svarte: Johannes’ dåp.
7Har jeg gjort en urett ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
29«Derfor kom jeg uten innvendinger så snart jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Hva var grunnen til at dere sendte bud på meg?»
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte seg til Herren.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17Da la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, og han vitnet om nådens ord og lot tegn og under skje ved deres hender.
13Til dere hedninger sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,
19Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
46Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
11Men da Peter kom til Antiokia, stilte jeg ham til rette, ansikt til ansikt, fordi han var å klandre.
24Og de priste Gud for meg.
12Og jeg takker Kristus Jesus, vår Herre, som har gitt meg styrke, fordi han anså meg trofast og satte meg inn i tjenesten.
48Da hedningene hørte dette, ble de glade og priste Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro.
27Da han ønsket å reise over til Akaia, skrev brødrene og oppfordret disiplene til å ta imot ham. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for dem som ved nåde var kommet til tro.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
16da han åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske;
17Jeg vil fri deg fra ditt folk og fra hedningene; til dem sender jeg deg nå.