Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere støter det fra dere og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, så vender vi oss til hedningene.
Da ble Paul og Barnabas frimodige, og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men ettersom dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til folkeslagene.»
Men Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere; men siden dere avviser det, og ikke anser dere selv verdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene."
Da ble Paulus og Barnabas modige, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas til motmæle og sa med frimodighet: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli forkynt for dere, men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdig evig liv, se, vi vender oss til hedningene.'
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da ble Paulus og Barnabas modige og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle forkynnes for dere, men nå som dere avviser det og anser dere selv som uverdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.»
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, går vi nå til folkeslagene.'
Then Paul and Barnabas spoke out boldly, saying, 'It was necessary that the word of God be spoken to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are now turning to the Gentiles.'
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Men Paulus og Barnabas talede frimodigen og sagde: Det var fornødent, at det Guds Ord skulde først tales for eder; men efterdi I forskyde det og agte eder selv ikke værdige til det evige Liv, see, saa vende vi os til Hedningerne;
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Da talte Paulus og Barnabas med frimodighet, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt for dere. Men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss mot hedningene.
Then Paul and Barnabas grew bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but since you reject it, and judge yourselves unworthy of everlasting life, behold, we turn to the Gentiles.
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt til dere. Men siden dere avviser det og ikke regner dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til folkene;
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas uten frykt: ‘Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.
Then Paul and Barnabas wexed bolde and sayde: it was mete that the worde of God shulde fyrst have bene preached to you. But seinge ye put it from you and thinke youre selfes onworthy of everlastinge lyfe: lo we turne to the gentyls.
But Paul and Barnabas waxed bolde, and sayde: It behoued first the worde of God to be spoken vnto you: but now that ye thrust it fro you, and counte youre selues vnworthy of euerlastinge life, lo, we turne to the Gentyles.
Then Paul and Barnabas spake boldly, and sayde, It was necessarie that the woorde of God shoulde first haue beene spoken vnto you: but seeing yee put it from you, and iudge your selues vnworthie of euerlasting life, loe, we turne to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas wared bolde, and sayde: It was meete that the worde of God shoulde first haue ben spoken to you: but seeyng ye put it from you, and thynke your selues vnworthy of euerlastyng lyfe, loe, we turne to the Gentiles,
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
And speaking boldly, Paul and Barnabas said, `To you it was necessary that first the word of God be spoken, and seeing ye do thrust it away, and do not judge yourselves worthy of the life age-during, lo, we do turn to the nations;
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas without fear said, It was necessary for the word of God to be given to you first; but because you will have nothing to do with it, and have no desire for eternal life, it will now be offered to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
Both Paul and Barnabas replied courageously,“It was necessary to speak the word of God to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are turning to the Gentiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47For slik har Herren befalt oss: "Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse til jordens ende."
48Da hedningene hørte dette, ble de glade og priste Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro.
49Og Herrens ord spredte seg gjennom hele området.
50Men jødene hisset opp de fromme og fornemme kvinnene og byens fremste menn, satte i gang forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
51Da rystet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
15De drepte både Herren Jesus og sine egne profeter og har også forfulgt oss; de er ikke til behag for Gud og setter seg imot alle mennesker,
16idet de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst, og slik stadig fyller målet av sine synder. Men vreden har kommet over dem for fullt.
20Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, og i Jerusalem og i hele Judeas land, og deretter for hedningene, at de skulle omvende seg og vende om til Gud og gjøre gjerninger som passer til omvendelsen.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine i stykker og løp inn i folkemengden, mens de ropte:
15Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende dere fra disse tomhetene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
42Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem den neste sabbaten.
43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas, og disse talte med dem og oppfordret dem til å holde fast ved Guds nåde.
44Neste sabbat kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
45Men da jødene så folkemengdene, ble de fulle av misunnelse og sa imot det Paulus talte, og de spottet.
28Så skal dere vite at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Når du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,
7Han holdt til hos landshøvdingen, Sergius Paulus, en klok mann. Landshøvdingen sendte bud på Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.
6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
10Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
18Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
19De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som oppstod i forbindelse med Stefanus, reiste nå så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia. De forkynte ordet bare for jøder.
10Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?
11Men vi tror at vi blir frelst ved vår Herre Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
12Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal.
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
26Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere blant dere som frykter Gud: Til dere er ordet om denne frelsen sendt.
7Etter mye ordskifte reiste Peter seg og sa: Brødre, dere vet at Gud for en tid siden utvalgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17Jeg vil fri deg fra ditt folk og fra hedningene; til dem sender jeg deg nå.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
6fikk de vite det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til områdene rundt.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
10Da han hadde sett synet, satte vi straks kursen mot Makedonia, fordi vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
19Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
24Vi har hørt at noen som dro ut fra oss, har forstyrret dere med ord og rystet sjelene deres ved å si at dere må omskjæres og holde loven, uten at vi har gitt dem noe slikt påbud.
1Noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene: Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
2Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp hedningene og gjorde dem fiendtlig innstilt mot brødrene.
21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
26'Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke oppfatte.
17For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Og begynner den med oss, hva blir da enden for dem som ikke lyder Guds evangelium?
3Av menigheten ble de sendt av gårde, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og det brakte stor glede til alle brødrene.