Apostlenes gjerninger 26:19
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,
Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet,
Derfor, o konge Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.
Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
Derfor, o kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske synet:
Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
Deretter, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
For dette, o konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet,
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet,
Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen,
So then, King Agrippa, I was not disobedient to the heavenly vision.
Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
Derfor, Kong Agrippa! blev jeg ikke ulydig mod det himmelske Syn;
Whereupon, O king Agrippa, I was not disobedient unto the heavenly vision:
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
Whereupon, O King Agrippa, I was not disobedient to the heavenly vision:
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske syn.
Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:
Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
Whereupon, O king Agrippa, I was not disobedient unto the heavenly vision:
Wherfore kynge Agrippa I was not disobedient vnto the hevenly vision:
Wherfore (O kynge Agrippa) I was not faithlesse vnto ye heauely vision,
Wherefore, King Agrippa, I was not disobedient vnto the heauenly vision,
Wherfore, O kyng Agrippa, I was not disobedient vnto the heauenly visio:
Whereupon, O king Agrippa, I was not disobedient unto the heavenly vision:
"Therefore, King Agrippa, I was not disobedient to the heavenly vision,
`Whereupon, king Agrippa, I was not disobedient to the heavenly vision,
Wherefore, O king Agrippa, I was not disobedient unto the heavenly vision:
Wherefore, O king Agrippa, I was not disobedient unto the heavenly vision:
So, then, King Agrippa, I did not go against the vision from heaven;
"Therefore, King Agrippa, I was not disobedient to the heavenly vision,
“Therefore, King Agrippa, I was not disobedient to the heavenly vision,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
13Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For jeg har vist meg for deg av denne grunn: å sette deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil fri deg fra ditt folk og fra hedningene; til dem sender jeg deg nå.
18For å åpne deres øyne og vende dem fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få tilgivelse for syndene og arv blant dem som er helliget ved troen på meg.
20Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, og i Jerusalem og i hele Judeas land, og deretter for hedningene, at de skulle omvende seg og vende om til Gud og gjøre gjerninger som passer til omvendelsen.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22Ved den hjelp jeg fikk fra Gud, står jeg den dag i dag og vitner for både små og store, idet jeg ikke sier noe annet enn det profetene og Moses sa skulle komme:
25Men han sa: Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus; jeg taler ord av sannhet og sindighet.
26Kongen kjenner til disse tingene, og for ham taler jeg også fritt. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham; for dette skjedde ikke i en avkrok.
27Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
28Da sa Agrippa til Paulus: Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
32Da sa Agrippa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus ut hånden og holdt sitt forsvar:
2Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
17Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
26Om ham har jeg ikke noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter en undersøkelse kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten samtidig å opplyse hvilke anklager som er reist mot ham.»
16da han åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske;
6Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
7Til dette løftet håper våre tolv stammer å nå fram, idet de ustanselig tjener Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, er det jødene anklager meg.
21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
13kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få synet igjen. Og i samme stund så jeg opp på ham.
23Neste dag kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i rettssalen, sammen med hærførerne og byens fremste menn. På Festus' befaling ble Paulus ført inn.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle som er til stede her sammen med oss: Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som står skrevet i loven og hos profetene.
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
18For jeg våger ikke å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, i ord og gjerning,
12For jeg har verken fått det fra noe menneske eller blitt opplært i det, men ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
22Og se, nå går jeg, bundet i Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
9Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
3Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.