Apostlenes gjerninger 26:6
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her som tiltalt for håpet om det løftet Gud gav våre fedre,
Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
Og nå står jeg her og dømmes for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løfte som Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her på grunn av håpet om løftet som Gud ga til våre fedre, og jeg blir stilt for retten.
Og nå står jeg her og blir forfulgt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre:
Nå står jeg her for retten på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til fedrene,
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om løftet som Gud gjorde til våre fedre:
Og nå står jeg tiltalt på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til våre fedre,
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om løftet Gud ga våre fedre:
Og nå står jeg her og blir dømt for det håpet som er forankret i Guds løfte til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand here on trial because of the hope in the promise God made to our ancestors.
Nå står jeg her og blir dømt for mitt håp til løftet Gud ga våre fedre.
Og nu staaer jeg og dømmes for Haabet til den Forjættelse, som er given af Gud til Fædrene,
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand and am judged for the hope of the promise made by God to our fathers:
Nå står jeg her for å bli dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre,
Og nå står jeg her for håpet om det løfte Gud ga til fedrene,
Og nå står jeg her for å bli dømt for håpet til løftet Gud ga til våre fedre;
Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stond and am iudged for the hope of the promes made of God vnto oure fathers:
And now stonde I, and am iudged because of the hope of the promes, that was made of God vnto oure fathers,
And now I stand and am accused for the hope of the promes made of God vnto our fathers.
And nowe I stande and am iudged, for the hope of the promise made of God vnto our fathers:
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
and now for the hope of the promise made to the fathers by God, I have stood judged,
And now I stand `here' to be judged for the hope of the promise made of God unto our fathers;
And now I stand [here] to be judged for the hope of the promise made of God unto our fathers;
And now I am here to be judged because of the hope given by God's word to our fathers;
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
And now I stand here on trial because of my hope in the promise made by God to our ancestors,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Til dette løftet håper våre tolv stammer å nå fram, idet de ustanselig tjener Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, er det jødene anklager meg.
8Hvorfor skulle det anses som noe utrolig blant dere at Gud reiser opp døde?
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
20'Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere, for det er for Israels håp jeg bærer denne lenken.'
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus ut hånden og holdt sitt forsvar:
2Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
5De vet om meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
6Da Paulus merket at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Menn og brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er på grunn av håpet om de dødes oppstandelse at jeg står her for retten.
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som står skrevet i loven og hos profetene.
15Jeg har det håpet til Gud, som også de selv har, at det skal bli en oppstandelse av de døde, både av de rettferdige og de urettferdige.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22Ved den hjelp jeg fikk fra Gud, står jeg den dag i dag og vitner for både små og store, idet jeg ikke sier noe annet enn det profetene og Moses sa skulle komme:
26Om ham har jeg ikke noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter en undersøkelse kan ha noe å skrive.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,
16Men reis deg og stå på føttene! For jeg har vist meg for deg av denne grunn: å sette deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil fri deg fra ditt folk og fra hedningene; til dem sender jeg deg nå.
7Og nå, HERRE, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
26Kongen kjenner til disse tingene, og for ham taler jeg også fritt. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham; for dette skjedde ikke i en avkrok.
27Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
2i håp om evig liv, som Gud, som ikke kan lyve, har lovt før evige tider;
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
13Jeg pålegger deg for Guds ansikt, han som gir liv til alt, og for Kristus Jesus, som for Pontius Pilatus vitnet den gode bekjennelsen,
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
24For i håpet er vi frelst. Men et håp som sees, er ikke lenger håp; hvordan kan noen håpe på det han ser?
1Paulus, Jesu Kristi apostel etter befaling fra Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vår Herre, han som er vårt håp.
13Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan ha overflod i håpet ved Den Hellige Ånds kraft.
23For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener –
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, ham dere overga og fornektet foran Pilatus, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
32Og vi forkynner dere det gode budskapet: det løftet som ble gitt til fedrene,
12Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
22Og se, nå går jeg, bundet i Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
1Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.