Dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, så dere ikke lenger lyder sannheten? For øynene deres ble Jesus Kristus tydelig framstilt som korsfestet, midt iblant dere.

Dette vil jeg bare få vite av dere: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre i tro?

Er dere så uforstandige? Dere som begynte i Ånden, vil dere nå bli gjort fullkomne ved kjødet?

Har dere lidd så mye forgjeves? Hvis det da virkelig er forgjeves.

Han som gir dere Ånden og gjør mirakler blant dere—gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre i tro?

Slik som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.

Så skal dere vite at de som er av tro, de er Abrahams barn.

Og Skriften, som forutså at Gud ved tro ville rettferdiggjøre hedningene, forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.

Derfor blir de som er av tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.

For alle som bygger på lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står skrevet i lovens bok og gjør etter det.

Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for: Den rettferdige skal leve ved tro.

Men loven bygger ikke på tro; derimot: Den som gjør disse ting, skal leve ved dem.

Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved å bli en forbannelse for oss, for det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.

Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved tro kunne få Åndens løfte.

Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt—når den er stadfestet—opphever ingen eller legger noe til.

Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: 'og til etterkommere', som om det gjaldt mange, men som om én: 'og til din ætt', som er Kristus.

Dette sier jeg: Den pakten som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet settes ut av kraft.

For er arven av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud ga den til Abraham ved et løfte.

Hva skal så loven til? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, inntil ætten skulle komme som løftet var gitt til; den ble formidlet ved engler, gjennom en mellommann.

En mellommann er ikke mellommann for bare én, men Gud er én.

Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være ved loven.

Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.

Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innesperret til den tro som senere skulle bli åpenbart.

Slik var loven vår oppdrager fram til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.

Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under en oppdrager.

For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.

For så mange av dere som er blitt døpt inn i Kristus, har ikledd dere Kristus.

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.

Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.