Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop.

Han dro meg også opp av en forferdelig grop, ut av den seige gjørmen; han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine trinn faste.

Han har lagt en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte, og de skal sette sin lit til Herren.

Salig er den som setter sin lit til Herren, som ikke ser opp til de hovmodige eller til dem som vender seg til løgn.

Mange er de under du har gjort, Herre, min Gud, og dine tanker for oss; ingen kan telle dem. Ville jeg fortelle og tale om dem, er de flere enn det som kan telles.

Slaktoffer og offergave ønsket du ikke; mine ører har du åpnet. Brennoffer og syndoffer har du ikke krevd.

Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er det skrevet om meg.

Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst; ja, din lov er i mitt hjerte.

Jeg har forkynt rettferdighet i den store forsamlingen; se, jeg har ikke holdt mine lepper tilbake, Herre, du vet det.

Jeg har ikke skjult din rettferdighet i mitt hjerte; jeg har forkynt din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke holdt tilbake din miskunn og din sannhet for den store forsamlingen.

Hold ikke tilbake din barmhjertighet fra meg, Herre; la din miskunn og din sannhet stadig verne meg.

For utallige onder har omgitt meg; mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke makter å se opp. De er flere enn hårene på mitt hode; derfor svikter hjertet meg.

Vær god, Herre, og utfri meg; Herre, skynd deg å hjelpe meg.

La dem bli til skamme og forvirret sammen, de som står meg etter livet for å ødelegge det; la dem drives tilbake og bli til skamme, de som ønsker meg ondt.

La dem bli forferdet som lønn for sin skam, de som sier til meg: Aha, aha.

La alle som søker deg, fryde seg og være glade i deg; la dem som elsker din frelse, alltid si: Herren være opphøyd.

Men jeg er fattig og nødstilt; Herren tenker likevel på meg. Du er min hjelp og min redningsmann; la det ikke drøye, min Gud.