Apostlenes gjerninger 18:9
Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd! Tal, og vær ikke stille,
I et syn om natten sa Herren til Paulus: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke,
Herren sa til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd, men tal og ti ikke!
Så talte Herren til Paulus om natten ved en visjon: "Frykt ikke, men tal, og hold ikke fred."
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal, og vær ikke stille;"
Da talte Herren til Paulus om natten gjennom en visjon: 'Vær ikke redd, men tal høyere, og hold ikke fred.'
Om natten talte Herren til Paulus i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke stille,
Så talte Herren til Paul om natten ved et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke:
Herren talte til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal og ikke hold deg taus,
Og Herren talte til Paulus om natten gjennom et syn: 'Frykt ikke, men tal og tøy deg ikke.'
Da talte Herren til Paulus gjennom en nattlig åpenbaring: «Frykt ikke, men tal, og hold ikke dine ord tilbake.»
En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!
En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: 'Frykt ikke, men tal og vær ikke stille.'
One night the Lord said to Paul in a vision, 'Do not be afraid, but keep on speaking and do not be silent.'
En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og ti ikke still.
Men Herren sagde til Paulus i et Syn om Natten: Frygt ikke, men tal og ti ikke;
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak, and hold not thy pee:
Herren talte til Paulus i et syn om natten: Vær ikke redd, men tal og vær ikke stille.
Then the Lord spoke to Paul in the night by a vision, 'Do not be afraid, but speak, and do not keep silent,
Herren sa til Paulus om natten i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke taus;
En natt sa Herren til Paulus i et syn: "Vær ikke redd, men fortsett å tale og vær ikke stille,
Herren sa til Paulus om natten i et syn: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke stille.
Herren sa til Paulus i en nattlig syn: Frykt ikke, men fortsett å tale og forstumm ikke,
Then spake the LORde to Paul in the nyght by a vision: be not afrayde but speake and holde not thy peace:
The LORDE spake vnto Paul by a vision in ye nighte: Be not afrayed, but speake, and holde not thy peace,
Then saide the Lord to Paul in the night by a vision, Feare not, but speake, and holde not thy peace.
Then spake the Lorde to Paul in the nyght by a vision: Be not afrayde, but speake, and holde not thy peace:
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, ‹Be not afraid, but speak, and hold not thy peace:›
The Lord said to Paul in the night by a vision, "Don't be afraid, but speak and don't be silent;
And the Lord said through a vision in the night to Paul, `Be not afraid, but be speaking and thou mayest be not silent;
And the Lord said unto Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak and hold not thy peace:
And the Lord said unto Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak and hold not thy peace:
And the Lord said to Paul in the night, in a vision, Have no fear and go on preaching:
The Lord said to Paul in the night by a vision, "Don't be afraid, but speak and don't be silent;
The Lord said to Paul by a vision in the night,“Do not be afraid, but speak and do not be silent,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10For jeg er med deg, og ingen skal overfalle deg og gjøre deg skade, for jeg har mange mennesker i denne byen.
11Og han ble der i et år og seks måneder og lærte dem Guds ord.
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, gikk jødene enstemmig til angrep på Paulus og førte ham for domstolen
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
23For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener –
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.
8Krispus, forstanderen for synagogen, kom til tro på Herren sammen med hele sin familie. Og mange av korinterne som hørte, kom til tro og ble døpt.
9Om natten fikk Paulus et syn: En mann fra Makedonia sto der og ba ham: Kom over til Makedonia og hjelp oss.
10Da han hadde sett synet, satte vi straks kursen mot Makedonia, fordi vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
31og han forkynte Guds rike og underviste om det som gjelder Herren Jesus Kristus med stor frimodighet og uten hindring.
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
14og mange av brødrene i Herren, som ved mine lenker har fått større frimodighet, tør desto mer å tale ordet uten frykt.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
27Fangevokteren våknet opp, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta sitt eget liv. Han trodde at fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!
29Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For jeg har vist meg for deg av denne grunn: å sette deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil fri deg fra ditt folk og fra hedningene; til dem sender jeg deg nå.
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier HERREN.
5Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus drevet i ånden og vitnet for jødene at Jesus er Messias.
23Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
19Men når de overgir dere, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal tale; for i samme stund skal det bli gitt dere hva dere skal si.
29Og nå, Herre, se deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
17Men Herren sto hos meg og styrket meg, for at forkynnelsen ved meg skulle bli fullt ut kjent, og at alle hedningene skulle høre; og jeg ble reddet ut av løvens gap.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
1Etter dette forlot Paulus Aten og kom til Korint.
30Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
11Når de fører dere bort og overleverer dere, skal dere ikke bekymre dere på forhånd for hva dere skal si. Tal ikke ut fra egne forberedelser, men det som blir gitt dere i den stund, det skal dere si. For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
18For jeg våger ikke å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, i ord og gjerning,
4Vi fant disiplene og ble der i sju dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
10Når Timoteus kommer, sørg for at han kan være hos dere uten frykt; for han gjør Herrens arbeid, slik også jeg gjør.
12Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
28og at dere ikke på noe punkt lar dere skremme av motstanderne; det er for dem et klart tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.
8Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke over meg, hans fange, men vær med på å lide for evangeliet ved Guds kraft.
13Våk, stå fast i troen, vær modige, vær sterke.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
10Dette pågikk i to år, slik at alle som bodde i Asia fikk høre Herren Jesu ord, både jøder og grekere.