Apostlenes gjerninger 24:23
Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.
Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
Han ga offiseren ordre om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og ikke hindre noen av hans venner fra å hjelpe ham.
Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.
Han ga befaling til hundremannen om å holde Paulus under vakthold, men samtidig la han til rette for at han kunne ha visse rettigheter, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.
Og han ga hundrelederen ordre om å holde Paulus under bevoktning, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans egne i å tjene ham eller komme til ham.
Og han befalte at centurionen skulle holde Paulus i forvaring, og gi ham frihet, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller komme til ham.
Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.
Og han beordret en centurion til å vokte Paulus, men gi ham frihet og forhindre ingen av hans bekjente å tjene ham eller komme til ham.
Han befalte en senturion om å holde Paulus, men ga ham samtidig frihet, og beordret at ingen av hans bekjente skulle forhindres fra å tjene eller besøke ham.
Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
Og han beordret at Paulus skulle holdes i byvakt, men ha frihet, og at ingen av hans venner skulle hindres i å hjelpe eller besøke ham.
He ordered the centurion to keep Paul under guard but to give him some freedom and not to prevent his friends from attending to his needs.
Så befalte han hundreårsføreren å holde Paulus i forvaring, men med frihet og uten å hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
Og han befoel Høvedsmanden over Hundrede at bevogte Paulus og lade ham have Ro, og ikke forbyde Nogen af hans Egne at tjene ham eller at komme til ham.
And he commanded a centurion to keep Paul, and to let him have liberty, and that he should forbid none of his quaintance to minister or come unto him.
Han befalte en centurion å holde Paulus i varetekt, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans bekjente i å besøke ham eller tjene ham.
And he commanded a centurion to keep Paul, and to let him have freedom, and that he should permit none of his friends to minister or come to him.
Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.
Han ga også befaling til offiseren om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha frihet og ikke forhindre noen av hans venner i å besøke ham eller hjelpe ham.
Og han ga ordre til centurionen om at han skulle holdes i varetekt, men få lettelser; og ikke å forby noen av hans venner å ta seg av ham.
Og han ga ordre til offiseren om å holde Paulus under vakthold, men tillate ham frihet og ikke hindre vennene hans i å besøke ham.
And he commaunded an vndercaptayne to kepe Paul and that he shuld have rest and that he shuld forbyd none of his aquayntauce to minister vnto him or to come vnto him.
But he commaunded the vndercaptayne to kepe Paul, and to let him haue rest, and that he shulde forbydde none of his acquauntauce to mynister vnto him, or to come vnto him.
Then hee commaunded a Centurion to keepe Paul, and that he should haue ease, and that he should forbid none of his acquaintance to minister vnto him, or to come vnto him.
And he commaunded an vnder captayne to kepe Paul, and to let hym haue rest, and that he shoulde forbyd none of his acquayntaunce to minister vnto hym, or to come vnto hym.
And he commanded a centurion to keep Paul, and to let [him] have liberty, and that he should forbid none of his acquaintance to minister or come unto him.
He ordered the centurion that Paul should be kept in custody, and should have some privileges, and not to forbid any of his friends to serve him or to visit him.
having given also a direction to the centurion to keep Paul, to let `him' also have liberty, and to forbid none of his own friends to minister or to come near to him.
And he gave order to the centurion that he should be kept in charge, and should have indulgence; and not to forbid any of his friends to minister unto him.
And he gave order to the centurion that he should be kept in charge, and should have indulgence; and not to forbid any of his friends to minister unto him.
And he gave orders to the captain to keep Paul under his control, and to let him have everything he had need of; and not to keep his friends from coming to see him.
He ordered the centurion that Paul should be kept in custody, and should have some privileges, and not to forbid any of his friends to serve him or to visit him.
He ordered the centurion to guard Paul, but to let him have some freedom, and not to prevent any of his friends from meeting his needs.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
22Da lot den øverste befalingsmannen den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller noen at du har gjort dette kjent for meg.
23Han kalte til seg to hundremannsførere og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved tredje time på natten.
24Skaff også ridedyr, så de kan la Paulus ri og føre ham trygt til stattholderen Feliks.
25Han skrev et brev med denne ordlyden:
26Klaudius Lysias hilser den høyt ærede stattholderen Feliks.
27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å gå til vennene for å få forpleining.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?
26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
29Da trakk straks de som skulle forhøre ham, seg unna. Også kommandanten ble redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
31Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham om natten til Antipatris.
17Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
22Da Felix hørte dette, og han hadde mer nøyaktig kjennskap til Veien, utsatte han saken og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg få full klarhet i saken deres.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
26Han håpet også at han skulle få penger av Paulus for å løslate ham. Derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
27Da to år var gått, ble Felix avløst av Porcius Festus. Og fordi Felix ville gjøre jødene til lags, lot han Paulus bli sittende i lenker.
24Noen dager senere kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham tale om troen på Kristus.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
30I to hele år bodde Paulus i den leide boligen sin og tok imot alle som kom til ham,
31og han forkynte Guds rike og underviste om det som gjelder Herren Jesus Kristus med stor frimodighet og uten hindring.
31Også noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teateret.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som Feliks lot bli igjen i varetekt.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å avhøre ham selv kan du få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
23Neste dag kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i rettssalen, sammen med hærførerne og byens fremste menn. På Festus' befaling ble Paulus ført inn.
15Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.
6Da han hadde blitt hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg i dommersetet og befalte at Paulus skulle føres inn.
11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.
35sa han: Jeg vil høre saken din når også dine anklagere er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ pretorium.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
4Men for ikke å være mer langtekkelig, ber jeg deg i din velvilje høre noen få ord fra oss.