Apostlenes gjerninger 24:26
Han håpet også at han skulle få penger av Paulus for å løslate ham. Derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
Han håpet også at han skulle få penger av Paulus for å løslate ham. Derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger, og derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
Han håpet også at han skulle få penger fra Paulus, så han kunne løse ham: derfor sendte han bud på ham oftere, og snakket med ham.
Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, for å frigjøre ham; derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
Felix hadde også håp om at Paulus skulle gi ham penger, og derfor lot han ham kalle frem ofte og snakket med ham.
Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.
Han håpet også at Paulus ville gi ham penger for at han skulle løslate ham, derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
Han håpet også at Paulus ville gi ham penger slik at han kunne slippe ham fri; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.
Han håpet også at Paulus ville gi ham penger, slik at han kunne få ham løslatt, derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.
Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger. Derfor kalte han stadig på ham og samtalte med ham.
Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger. Derfor kalte han stadig på ham og samtalte med ham.
Han håpet også at Paulus ville gi ham penger, og derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
At the same time, he was hoping that Paul would offer him money, so he sent for him often and conversed with him.
Samtidig håpet han også at Paulus skulle gi ham penger, derfor sendte han oftere bud på ham og samtalte med ham.
Tilmed haabede han og, at ham skulde gives Penge af Paulus, for at han skulde lade ham løs; derfor lod han ham og des oftere kalde frem og talede med ham.
He hoped also that money should have been given him of Paul, that he might loose him: wherefore he sent for him the oftener, and communed with him.
Han håpet også at Paulus skulle gi ham penger, slik at han kunne sette ham fri. Derfor sendte han ofte etter ham og snakket med ham.
He also hoped that money would be given him by Paul, that he might release him: therefore, he sent for him more often, and conversed with him.
Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt til ham av Paulus, for at han kunne løslate ham. Derfor sendte han ofte bud på ham og snakket med ham.
Han håpet samtidig at Paulus ville gi ham penger for å bli satt fri, så han sendte ofte bud etter ham og snakket med ham.
Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og talte med ham.
For han håpet at Paulus skulle gi ham penger; derfor tilkalte han ham ofte og snakket med ham.
He hoped also that money shuld have bene geven him of Paul that he myght lowse him: wherfore he called him ye oftener and comened with him.
He hoped also, that money shulde haue bene geuen him of Paul, therfore called he oft for him, and commened with him.
Hee hoped also that money shoulde haue bene giuen him of Paul, that he might loose him: wherefore hee sent for him the oftner, and communed with him.
He hoped also, that money shoulde haue ben geuen hym of Paul, that he myght loose hym: wherfore, he sent for hym the oftener, and communed with hym.
He hoped also that money should have been given him of Paul, that he might loose him: wherefore he sent for him the oftener, and communed with him.
Meanwhile, he also hoped that money would be given to him by Paul, that he might release him. Therefore also he sent for him more often, and talked with him.
and at the same time also hoping that money shall be given to him by Paul, that he may release him, therefore, also sending for him the oftener, he was conversing with him;
He hoped withal that money would be given him of Paul: wherefore also he sent for him the oftener, and communed with him.
He hoped withal that money would be given him of Paul: wherefore also he sent for him the oftener, and communed with him.
For he was hoping that Paul would give him money: so he sent for him more frequently and had talk with him.
Meanwhile, he also hoped that money would be given to him by Paul, that he might release him. Therefore also he sent for him more often, and talked with him.
At the same time he was also hoping that Paul would give him money, and for this reason he sent for Paul as often as possible and talked with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da to år var gått, ble Felix avløst av Porcius Festus. Og fordi Felix ville gjøre jødene til lags, lot han Paulus bli sittende i lenker.
22Da Felix hørte dette, og han hadde mer nøyaktig kjennskap til Veien, utsatte han saken og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg få full klarhet i saken deres.
23Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
24Noen dager senere kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham tale om troen på Kristus.
25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen.
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som Feliks lot bli igjen i varetekt.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Siden vi ved deg nyter stor fred, og siden det ved din omsorg er blitt gjort mange prisverdige ting for dette folket,
3tar vi, høyst edle Felix, imot dette overalt og alltid med all takk.
4Men for ikke å være mer langtekkelig, ber jeg deg i din velvilje høre noen få ord fra oss.
2Da trådte ypperstepresten og de ledende blant jødene fram med anklager mot Paulus og ba ham inntrengende
3om en tjeneste: at han skulle sende etter ham til Jerusalem. De lå nemlig i bakhold for å drepe ham på veien.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
32Da sa Agrippa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
20Han svarte: Jødene er blitt enige om å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil få mer nøyaktige opplysninger om ham.
24Skaff også ridedyr, så de kan la Paulus ri og føre ham trygt til stattholderen Feliks.
25Han skrev et brev med denne ordlyden:
26Klaudius Lysias hilser den høyt ærede stattholderen Feliks.
27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
22Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv.» Han svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
23Neste dag kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i rettssalen, sammen med hærførerne og byens fremste menn. På Festus' befaling ble Paulus ført inn.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle som er til stede her sammen med oss: Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og at han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter en undersøkelse kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten samtidig å opplyse hvilke anklager som er reist mot ham.»
6Da han hadde blitt hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg i dommersetet og befalte at Paulus skulle føres inn.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, for at han i ditt sted kunne tjene meg mens jeg er i lenker for evangeliet.
9Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?»
20'Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere, for det er for Israels håp jeg bærer denne lenken.'
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
23Ham håper jeg derfor å sende så snart jeg får se hvordan det går med meg.
26Kongen kjenner til disse tingene, og for ham taler jeg også fritt. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham; for dette skjedde ikke i en avkrok.
15Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.
24Mens han talte slik til sitt forsvar, ropte Festus høyt: Paulus, du er fra deg! Mye lærdom gjør deg gal.
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
15For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg en tid, for at du skulle få ham tilbake for alltid:
26For han lengtet etter dere alle og var dypt bekymret fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
30I to hele år bodde Paulus i den leide boligen sin og tok imot alle som kom til ham,