Apostlenes gjerninger 23:22

Norsk KJV Aug 2025

Da lot den øverste befalingsmannen den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller noen at du har gjort dette kjent for meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 2:14 : 14 Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.
  • Mark 1:44 : 44 Han sa: Se til at du ikke sier noe til noen, men gå av sted, vis deg for presten og bær fram det som Moses har påbudt for renselsen din, til et vitnesbyrd for dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    15Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.

    16Men da Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.

    17Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.

    18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.

    19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?

    20Han svarte: Jødene er blitt enige om å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil få mer nøyaktige opplysninger om ham.

    21Men ikke gi etter for dem. For mer enn førti menn blant dem ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en ed på ikke å spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter bare på et løfte fra deg.

  • 79%

    23Han kalte til seg to hundremannsførere og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved tredje time på natten.

    24Skaff også ridedyr, så de kan la Paulus ri og føre ham trygt til stattholderen Feliks.

    25Han skrev et brev med denne ordlyden:

  • 23Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.

  • 77%

    24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.

    25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?

    26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.

    27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.

  • 21Han forbød dem strengt å si dette til noen,

  • 75%

    29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.

    30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.

    31Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham om natten til Antipatris.

    32Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.

  • 74%

    29Da trakk straks de som skulle forhøre ham, seg unna. Også kommandanten ble redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.

    30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 30Og han påla dem strengt at de ikke skulle si dette om ham til noen.

  • 20Da forbød han disiplene å si til noen at han var Messias.

  • 71%

    7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,

    8og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å avhøre ham selv kan du få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.

  • 71%

    10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.

    11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 70%

    35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.

    36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.

  • 37Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?

  • 21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

  • 70%

    31Mens de var i ferd med å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem sto på hodet.

    32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.

    34Men i mengden ropte noen ett og andre noe annet. Da han på grunn av oppstyret ikke kunne få visshet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.

  • 26Og han sendte ham hjem og sa: Gå ikke inn i landsbyen, og fortell det ikke til noen der.

  • 17Han ga dem tegn med hånden om å være stille og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted.

  • 18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

  • 15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

  • 12Og han bød dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.

  • 16og han ga dem strengt påbud om ikke å gjøre ham kjent,

  • 16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.

  • 23Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 69%

    15Heller ikke Herodes; for jeg sendte dere til ham, og se, det er ikke gjort noe mot ham som fortjener døden.

    16Derfor vil jeg straffe ham og løslate ham.

  • 21De sa til ham: 'Vi har verken fått brev fra Judea om deg eller har noen av brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg.'

  • 31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.

  • 23Gjør derfor det vi sier til deg: Vi har fire menn som har et løfte på seg.

  • 27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.