Apostlenes gjerninger 27:24

Norsk KJV Aug 2025

og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 23:11 : 11 Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
  • Apg 9:15 : 15 Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn.
  • Apg 27:37 : 37 Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
  • 2 Tim 4:16-17 : 16 Ved mitt første forsvar var det ingen som støttet meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem. 17 Men Herren sto hos meg og styrket meg, for at forkynnelsen ved meg skulle bli fullt ut kjent, og at alle hedningene skulle høre; og jeg ble reddet ut av løvens gap.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
  • 1 Mos 12:2 : 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort, og du skal bli til velsignelse.
  • 1 Mos 15:1 : 1 Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, og din meget store lønn.
  • 1 Mos 18:23-32 : 23 Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig utrydde de rettferdige sammen med de onde? 24 Kanskje det finnes femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge stedet og ikke skåne det for de femti rettferdiges skyld som er der? 25 Det være langt fra deg å gjøre slikt, å drepe de rettferdige sammen med de onde, så det går den rettferdige som den onde. Slikt være langt fra deg! Skal ikke Dommeren over hele jorden gjøre rett? 26 Da sa Herren: Finner jeg i Sodoma femti rettferdige i byen, vil jeg for deres skyld skåne hele stedet. 27 Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske. 28 Kanskje det mangler fem av de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av at fem mangler? Han sa: Finner jeg der førtifem, vil jeg ikke ødelegge den. 29 Han talte til ham enda en gang og sa: Kanskje det finnes førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld. 30 Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det, dersom jeg finner tretti der. 31 Han sa: Se nå, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld. 32 Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale bare denne ene gangen til. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
  • 1 Mos 19:29 : 29 Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og lot Lot slippe ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot bodde i.
  • Jes 43:1-5 : 1 Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min. 2 Når du går gjennom vannet, er jeg med deg, og gjennom elvene – de skal ikke overskylle deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke svi deg. 3 For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gav Egypt som løsepenger for deg, Etiopia og Seba i ditt sted. 4 Fordi du var dyrebar i mine øyne, ble du aktet høyt, og jeg har elsket deg. Derfor gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag for ditt liv. 5 Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil hente dine etterkommere fra øst og samle deg fra vest.
  • Jes 58:11-12 : 11 Og Herren skal lede deg stadig, mette din sjel i tørke og styrke dine ben; du skal være som en vannet hage, som en kilde der vannet ikke svikter. 12 Dine etterkommere skal bygge opp de gamle øde steder; du skal gjenreise grunnvollene fra slekt etter slekt. Du skal kalles den som reparerer bruddet, gjenreiseren av veier så folk kan bo der.
  • 2 Kong 6:16 : 16 Han svarte: Frykt ikke! For de som er med oss, er flere enn de som er med dem.
  • Matt 10:28 : 28 Frykt ikke dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen; frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
  • Joh 11:9 : 9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i dagen? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, fordi han ser lyset i denne verden.
  • Jes 41:10-14 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke motløs, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, jeg hjelper deg, ja, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11 Se, alle som var rasende på deg, skal bli til skamme og stå forvirret; de skal bli som ingenting, og de som strider mot deg, skal gå til grunne. 12 Du skal lete etter dem, men ikke finne dem — de som gikk i rette med deg; de som fører krig mot deg, skal bli som ingenting, som om de ikke fantes. 13 For jeg, Herren din Gud, holder din høyre hånd og sier til deg: Frykt ikke, jeg hjelper deg. 14 Frykt ikke, du mark, Jakob, og dere Israels menn! Jeg hjelper deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
  • Mika 5:7 : 7 Resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke lar seg holde tilbake av menneskenes barn.
  • Matt 10:18 : 18 og dere skal bli ført fram for landshøvdinger og konger for min skyld, som et vitnesbyrd mot dem og mot hedningene.
  • 1 Mos 30:27 : 27 Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
  • 1 Mos 39:5 : 5 Fra den tid han satte ham over huset og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde, både i huset og på marken.
  • 1 Mos 39:23 : 23 Fengselsbestyreren tok ikke hånd om noe av det som var overlatt til Josef, for Herren var med ham; og det han gjorde, lot Herren lykkes.
  • 1 Mos 46:3 : 3 Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
  • 1 Kong 17:13 : 13 Da sa Elia til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt. Men bak først en liten kake til meg og bring den til meg; siden kan du lage til for deg og sønnen din.
  • 1 Mos 19:21-22 : 21 Han sa til ham: Se, også i dette tar jeg hensyn til deg: Jeg skal ikke ødelegge den byen du taler om. 22 Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor fikk byen navnet Soar.
  • Åp 11:5-7 : 5 Om noen vil skade dem, går ild ut av deres munn og fortærer fiendene deres; og om noen vil skade dem, må han bli drept på denne måten. 6 Disse har makt til å lukke himmelen, så det ikke regner i de dagene deres profeti varer, og de har makt over vannene til å gjøre dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil. 7 Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem.
  • Jak 5:16 : 16 Bekjenn syndene deres for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes inderlige bønn har stor kraft.
  • Apg 27:44 : 44 og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
  • Apg 18:9-9 : 9 Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke! 10 For jeg er med deg, og ingen skal overfalle deg og gjøre deg skade, for jeg har mange mennesker i denne byen.
  • Apg 19:21 : 21 Da dette var over, bestemte Paulus seg i Ånden for å reise gjennom Makedonia og Akaia til Jerusalem. Han sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.
  • Apg 25:11 : 11 «For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.

    26Men vi må strande på en viss øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

  • 81%

    20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.

    21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

    23For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener –

  • 79%

    10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.

    11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 77%

    29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.

  • 76%

    9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

    10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.

    11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

  • 1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.

  • 74%

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,

    44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.

  • 73%

    9Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!

    10For jeg er med deg, og ingen skal overfalle deg og gjøre deg skade, for jeg har mange mennesker i denne byen.

  • 28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!

  • 23Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.

  • 71%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

  • 71%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.

  • 24Skaff også ridedyr, så de kan la Paulus ri og føre ham trygt til stattholderen Feliks.

  • 70%

    10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»

    11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»

    12Da Festus hadde rådført seg med rådet, sa han: «Du har anket til keiseren – til keiseren skal du dra.»

  • 70%

    17Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.

    18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.

  • 69%

    15Da brødrene der hadde fått høre om oss, kom de oss i møte helt til Appius Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

    16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.

  • 17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.

  • 69%

    26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.

    27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.

  • 21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»

  • 29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.

  • 15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.

  • 18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'

  • 24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle som er til stede her sammen med oss: Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.

  • 3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å gå til vennene for å få forpleining.

  • 14Han skal si deg ord som gjør at du og hele ditt hus blir frelst.

  • 27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • 37De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,