Apostlenes gjerninger 27:24
og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du skal stilles fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.»
Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
Og sa: 'Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
«Frykt ikke, Paulus, du må stilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.»
Og sa: Frykt ikke, Paulus; du må fremstilles for Cæsar: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg
og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’
Han sa: Ikke frykt, Paulus; du må framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; du skal frem for Cæsar, for se, Gud har bevart alle som seiler med deg.'
og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg."
saying, 'Do not be afraid, Paul. You must stand trial before Caesar. And God has graciously given you the lives of all who are sailing with you.'
Han sa: 'Ikke vær redd, Paulus! Du må stå foran keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler sammen med deg.'
Frygt ikke, Paulus! det bør dig at stilles for Keiseren; og see, Gud haver skjenket dig alle dem, som seile med dig.
Saying, Fear not, Paul; thou must be brought before Caesar: and, lo, God hath given thee all them that sail with thee.
Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
Saying, Do not fear, Paul; you must be brought before Caesar: and indeed, God has granted you all those who sail with you.
og sa: 'Frykt ikke, Paulus. Du skal stå for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
og sa: 'Vær ikke redd, Paulus; du skal stå for keiseren, og Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
og sa: Frykt ikke, Paulus; du må stå foran keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
sayinge: feare not Paul for thou must be brought before Cesar. And lo God hath geven vnto the all that sayle with ye.
& saide: Feare not Paul, thou must be broughte before the Emperoure. And lo, God hath geuen vnto the all the that sayle with the.
Saying, Feare not, Paul: for thou must be brought before Cesar: and lo, God hath giuen vnto thee freely all that sayle with thee.
Saying: Feare not Paul, thou must be brought before Caesar. And lo, God hath geuen thee all them that sayle with thee.
Saying, Fear not, Paul; thou must be brought before Caesar: and, lo, God hath given thee all them that sail with thee.
saying, 'Don't be afraid, Paul. You must stand before Caesar. Behold, God has granted you all those who sail with you.'
saying, Be not afraid Paul; before Caesar it behoveth thee to stand; and, lo, God hath granted to thee all those sailing with thee;
saying, Fear not, Paul; thou must stand before Caesar: and lo, God hath granted thee all them that sail with thee.
saying, Fear not, Paul; thou must stand before Caesar: and lo, God hath granted thee all them that sail with thee.
Saying, Have no fear, Paul, for you will come before Caesar, and God has given to you all those who are sailing with you.
saying, 'Don't be afraid, Paul. You must stand before Caesar. Behold, God has granted you all those who sail with you.'
and said,‘Do not be afraid, Paul! You must stand before Caesar, and God has graciously granted you the safety of all who are sailing with you.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.
26Men vi må strande på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.
21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
22Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
23For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener –
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.
30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.
9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.
11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.
12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,
44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
9Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
10For jeg er med deg, og ingen skal overfalle deg og gjøre deg skade, for jeg har mange mennesker i denne byen.
28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!
23Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.
24Skaff også ridedyr, så de kan la Paulus ri og føre ham trygt til stattholderen Feliks.
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, sa han: «Du har anket til keiseren – til keiseren skal du dra.»
17Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
15Da brødrene der hadde fått høre om oss, kom de oss i møte helt til Appius Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.
26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.
15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle som er til stede her sammen med oss: Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.
3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å gå til vennene for å få forpleining.
14Han skal si deg ord som gjør at du og hele ditt hus blir frelst.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
37De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,