Apostlenes gjerninger 27:29

Norsk KJV Aug 2025

Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:17 : 17 Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.
  • Apg 27:26 : 26 Men vi må strande på en viss øy.
  • Apg 27:30 : 30 Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
  • Apg 27:40-41 : 40 De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land. 41 Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
  • Hebr 6:19 : 19 Dette håpet har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, og det går inn bak forhenget,
  • 5 Mos 28:67 : 67 Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal være grepet av, og for det synet som øynene dine skal se.
  • Sal 130:6 : 6 Min sjel venter på Herren mer enn vekterne på morgenen, ja, mer enn vekterne på morgenen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:30-32
    3 vers
    88%

    30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    83%

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,

    44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.

  • Apg 27:6-22
    17 vers
    83%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.

    8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.

    9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

    10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.

    11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.

    15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.

    18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.

    19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.

    20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.

    21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

  • Apg 27:24-28
    5 vers
    82%

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.

    26Men vi må strande på en viss øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    76%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    73%

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

    38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • Jona 1:5
    73%

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.

  • Luk 8:23
    73%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

  • Joh 6:19
    72%

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

  • Matt 8:24-25
    2 vers
    71%

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

  • Apg 21:2
    71%

    2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.

  • Luk 5:7
    70%

    7De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.

  • Apg 28:1
    70%

    1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.

  • Matt 14:24
    70%

    24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

  • Jona 1:15
    70%

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.

  • Apg 28:11
    70%

    11Etter tre måneder dro vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, og som hadde Kastor og Polluks som kjennetegn.

  • Matt 14:32
    70%

    32Da de steg opp i båten, la vinden seg.