Matteus 14:24
Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.
Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.
Men båten var allerede midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.
Men båten var allerede midt på sjøen, plaget av bølgene, for vinden var imot dem.
Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.
Men båten var allerede langt fra land og slet i bølgene, for vinden var imot dem.
Båten var allerede midt på sjøen, og den ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.
Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.
Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.
Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Men båten var allerede langt ute på sjøen, og den slet i bølgene, for vinden var imot.
Meanwhile, the boat was already far from land, being battered by the waves because the wind was against it.
Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.
Men Skibet var allerede midt paa Søen og led Nød af Bølgerne; thi Vinden var dem imod.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
But the ship was now in the middle of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.
Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.
Båten var nå langt fra land, og den ble presset av bølgene, for vinden var i mot.
Men båten var allerede langt ute på sjøen og i uro på grunn av bølgene, for vinden var imot dem.
And the shippe was now in the middes of the see and was toost with waves for it was a cotrary wynde.
And ye shippe was allready in ye myddest of the see, & was tost wt wawes, for the winde was cotrary.
And the shippe was nowe in the middes of the sea, and was tossed with waues: for it was a contrarie winde.
But the shippe was nowe in the middes of the sea, & was tost with waues: for it was a contrary wynde.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with waves: for the wind was contrary.
But the boat was now in the middle of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.
and the boat was now in the midst of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.
But the boat was now in the midst of the sea, distressed by the waves; for the wind was contrary.
But the boat was now in the midst of the sea, distressed by the waves; for the wind was contrary.
But the boat was now in the middle of the sea, and was troubled by the waves: for the wind was against them.
But the boat was now in the middle of the sea, distressed by the waves, for the wind was contrary.
Meanwhile the boat, already far from land, was taking a beating from the waves because the wind was against it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.
37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
23Han steg i en båt, og disiplene fulgte ham.
24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!
47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,
16Da det var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,
17gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.
18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
32Da de steg opp i båten, la vinden seg.
33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
34Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.
22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.
25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.
22Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
1Han begynte igjen å undervise nede ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land langs sjøen.
21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.
22Dagen etter så folket som sto på den andre siden av sjøen at det ikke var noen annen båt der enn den ene som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått i båten sammen med disiplene, men at disiplene hadde reist av sted alene.
13Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.
14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.
15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.
2Store folkemengder samlet seg om ham, slik at han steg opp i en båt og satte seg, mens hele folkemengden sto på stranden.
18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
3Han gikk om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folket fra båten.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
9Han sa til disiplene at en liten båt skulle holdes klar for ham på grunn av folkemengden, så de ikke skulle trenge seg innpå ham.
4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.