Jona 1:11

Norsk KJV Aug 2025

De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 6:2-3 : 2 Filisterne kalte på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til dens plass. 3 De svarte: Hvis dere sender Israels Guds paktkiste av sted, må dere ikke sende den tom, men for all del gi ham et skyldoffer. Da skal dere bli helbredet, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke har vært tatt bort fra dere.
  • 2 Sam 21:1-6 : 1 I Davids dager ble det hungersnød i tre år på rad. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene. 2 Da kalte kongen gibeonittene til seg og sa til dem. (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem ed, men Saul søkte i sin iver for Israel og Juda å utrydde dem.) 3 Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv? 4 Da sa gibeonittene til ham: Vi krever ikke sølv eller gull av Saul eller hans hus, og for vår skyld skal du ikke drepe noen mann i Israel. Han svarte: Det dere sier, vil jeg gjøre for dere. 5 Da svarte de kongen: Den mannen som ødela oss og tenkte ut å utrydde oss, så vi ikke skulle bli igjen noen steder i Israels land, 6 la sju av hans sønner bli utlevert til oss, så vil vi henge dem opp for Herren i Sauls Gibea, han som Herren hadde utvalgt. Da sa kongen: Jeg skal gi dem.
  • 2 Sam 24:11-13 : 11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa: 12 Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg byr deg tre ting; velg én av dem, så jeg kan gjøre det mot deg. 13 Så kom Gad til David og fortalte ham dette og sa: Skal det komme sju år med hungersnød over deg i ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet? Tenk nå over dette og se hvilket svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
  • Mika 6:6-7 : 6 Hvordan skal jeg tre fram for Herren og bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg komme fram for ham med brennoffer, med årsgamle kalver? 7 Har Herren behag i tusener av værer, i titusenvis av bekker av olje? Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, frukten av mitt legeme for min sjels synd?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:12-16
    5 vers
    91%

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

    14Da ropte de til Herren: Å, Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.

    16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.

  • Jona 1:3-10
    8 vers
    86%

    3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.

    4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.

    7De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

    8Da sa de til ham: Fortell oss, vi ber deg, for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. Hva er yrket ditt? Hvor kommer du fra? Hva er landet ditt? Hvilket folk hører du til?

    9Han svarte dem: Jeg er hebréer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet bort fra Herren; det hadde han fortalt dem.

  • Matt 8:24-27
    4 vers
    80%

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!

  • Luk 8:23-25
    3 vers
    79%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 4:37-41
    5 vers
    79%

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

    38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • Sal 107:28-30
    3 vers
    78%

    28Da roper de til HERREN i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.

    29Han gjør stormen til stille, så bølgene legger seg.

    30Da gleder de seg over at det blir stille, og han fører dem til havnen de lengtet etter.

  • Joh 6:18-19
    2 vers
    77%

    18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

  • Apg 27:39-41
    3 vers
    76%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Sal 107:25-26
    2 vers
    76%

    25For han taler og reiser stormvinden som løfter bølgene.

    26De løftes opp mot himmelen og synker igjen ned i dypet; motet smelter bort i ulykken.

  • Matt 14:32
    76%

    32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

  • Apg 27:17-18
    2 vers
    76%

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.

    18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.

  • Apg 27:13-15
    3 vers
    75%

    13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.

    15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.

  • Matt 14:24
    75%

    24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    74%

    29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.

  • Matt 14:26
    73%

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

  • Matt 14:30
    73%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

  • 2 Mos 15:10
    73%

    10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.

  • Mark 6:51
    73%

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.

  • Sal 89:9
    72%

    9Du hersker over havets raseri; når bølgene reiser seg, stiller du dem.

  • Sal 65:7
    72%

    7Du som stiller havets bulder, bruset fra bølgene og folkenes larm.