Markus 4:37
Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
Da brøt det løs en veldig storm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.
Og det kom en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, slik at den var i ferd med å fylles.
Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.
Da blåste en sterk storm opp, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
Og det oppstod en stor storm av vind, og bølgene slo inn i skipet, så det nå var fullt.
Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.
Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.
Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.
Og en voldsom storm kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den allerede begynte å bli fylt.
A great windstorm arose, and the waves were breaking into the boat, so that the boat was already filling up.
Da kom det en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede fyltes.
Og der kom en stærk Hvirvelvind; men den kastede Bølgerne ind i Skibet, saa at det allerede fyldtes.
And there arose a great storm of wind, and the waves beat into the ship, so that it was now full.
Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
And a great storm of wind arose, and the waves beat into the ship, so that it was now full.
Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.
Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.
En stor storm av vind oppsto, og bølgene slo inn i båten, slik at den ble fylt.
Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.
And ther arose a great storme of wynde and dasshed ye waves into the ship so that it was full.
And there arose a greate storme of wynde, and dasshed the wawes in to the shippe, so that the shippe was full.
And there arose a great storme of winde, and the waues dashed into the shippe, so that it was now full.
And there arose a great storme of wynde, and the waues dasshed into the shippe, so that it was nowe full.
And there arose a great storm of wind, and the waves beat into the ship, so that it was now full.
There arose a great wind storm, and the waves beat into the boat, so much that the boat was already filled.
And there cometh a great storm of wind, and the waves were beating on the boat, so that it is now being filled,
And there ariseth a great storm of wind, and the waves beat into the boat, insomuch that the boat was now filling.
And there ariseth a great storm of wind, and the waves beat into the boat, insomuch that the boat was now filling.
And a great storm of wind came up, and the waves came into the boat, so that the boat was now becoming full.
A big wind storm arose, and the waves beat into the boat, so much that the boat was already filled.
Now a great windstorm developed and the waves were breaking into the boat, so that the boat was nearly swamped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Han steg i en båt, og disiplene fulgte ham.
24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!
38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.
25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
16Da det var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,
17gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.
18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.
32Da de steg opp i båten, la vinden seg.
33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,
4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.
5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
1Han begynte igjen å undervise nede ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land langs sjøen.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.
18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
7De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.
14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.
15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
25For han taler og reiser stormvinden som løfter bølgene.
2Store folkemengder samlet seg om ham, slik at han steg opp i en båt og satte seg, mens hele folkemengden sto på stranden.
3Han gikk om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folket fra båten.
21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.
29Han gjør stormen til stille, så bølgene legger seg.
9Han sa til disiplene at en liten båt skulle holdes klar for ham på grunn av folkemengden, så de ikke skulle trenge seg innpå ham.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.
22Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.