Apostlenes gjerninger 27:17

Norsk KJV Aug 2025

Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da de hadde heist den opp, brukte de hjelpemidler og surret tau rundt skipet. Og av frykt for å drive på Syrten firet de seilet ned og lot seg drive.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive.

  • NT, oversatt fra gresk

    Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra.

  • Norsk King James

    Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet sammen. Fordi de fryktet å bli kastet på sandbanker, lot de seilene henge løst og drev av sted.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Da de hadde tatt den opp, brukte de hjelpemidler, surret skipet; og fryktet for at de skulle falle i kvikksandene, slo de seil og ble slik drevet med

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler ved å støtte opp skipet, og i frykt for å drive mot sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.

  • Norsk KJV Feb 2025 v4

    Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    After hoisting it aboard, they used supports to undergird the ship. Fearing that they would run aground on the sandbanks of Syrtis, they lowered the sea anchor and let the ship be driven along.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Da de heiste den opp, brukte de tau til å surre rundt skipet for å holde det sammen. Av frykt for å drive opp på Syrtebanken, senket de seilene og lot seg drive.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og der de havde taget den op, brugte de Hjælp og omsurrede Skibet; og saasom de frygtede, at de skulde drives ind paa en Sandbanke, lode de Seilene ned og dreve saaledes.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Which when they had taken up, they used helps, undergirding the ship; and, fearing lest they should fall into the quicksands, strake sail, and so were driven.

  • KJV 1769 norsk

    Etter at de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet, og i frykt for å drive på grunn i syrter, slapp de seilet og lot skipet drive.

  • KJV1611 – Modern English

    Which when they had taken up, they used aids to undergird the ship; and, fearing lest they should fall into the quicksands, they lowered the sail, and so were driven.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da vi hadde fått båten opp, brukte de hjelpemidler til å surre skipet, og de fryktet for å havne i den driftende sanden, så de senket seilet og lot seg drive.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    which they toke vp and vsed helpe vndergerdynge the shippe fearynge lest we shuld have fallen into Syrtes and we let doune a vessell and so were caryed.

  • Coverdale Bible (1535)

    Which they toke vp, and vsed helpe, and bounde it vnder harde to the shippe, fearinge lest they shulde haue fallen in to the Syrtes, and let downe the vessell, and so were caried.

  • Geneva Bible (1560)

    Which they tooke vp and vsed all helpe, vndergirding the ship, fearing least they should haue fallen into Syrtes, and they strake saile, and so were caried.

  • Bishops' Bible (1568)

    Which they toke vp, and vsed helpe, and made fast the shippe, fearyng least they shoulde fall into the Syrtes: And so they let downe a vessel, & were caried.

  • Authorized King James Version (1611)

    Which when they had taken up, they used helps, undergirding the ship; and, fearing lest they should fall into the quicksands, strake sail, and so were driven.

  • Webster's Bible (1833)

    After they had hoisted it up, they used cables to help reinforce the ship. Fearing that they would run aground on the Syrtis sand bars, they lowered the sea anchor, and so were driven along.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    which having taken up, they were using helps, undergirding the ship, and fearing lest they may fall on the quicksand, having let down the mast -- so were borne on.

  • American Standard Version (1901)

    and when they had hoisted it up, they used helps, under-girding the ship; and, fearing lest they should be cast upon the Syrtis, they lowered the gear, and so were driven.

  • American Standard Version (1901)

    and when they had hoisted it up, they used helps, under-girding the ship; and, fearing lest they should be cast upon the Syrtis, they lowered the gear, and so were driven.

  • Bible in Basic English (1941)

    And having got it up, they put cords under and round the ship; but fearing that they might be pushed on to the Syrtis, they let down the sails and so went running before the wind.

  • World English Bible (2000)

    After they had hoisted it up, they used cables to help reinforce the ship. Fearing that they would run aground on the Syrtis sand bars, they lowered the sea anchor, and so were driven along.

  • NET Bible® (New English Translation)

    After the crew had hoisted it aboard, they used supports to undergird the ship. Fearing they would run aground on the Syrtis, they lowered the sea anchor, thus letting themselves be driven along.

Henviste vers

  • Apg 27:29 : 29 Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.
  • Apg 27:26 : 26 Men vi må strande på en viss øy.
  • Apg 27:41 : 41 Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.

    19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.

    20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.

    21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • 85%

    12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.

    15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.

  • 85%

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,

    44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.

  • 84%

    26Men vi må strande på en viss øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.

    29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.

  • 79%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.

    8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.

    9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

    10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.

  • 79%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • 75%

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

    38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 7De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.

  • 23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

  • 32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

  • 2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.

  • 4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.

  • 15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.

  • 24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

  • 26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt ute på havet.

  • 1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.

  • 72%

    4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.

  • 21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.

  • 24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

  • 71%

    18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

  • 23Din rigg er løsnet; de klarte ikke å gjøre masten stødig, de kunne ikke breie ut seilet. Da blir byttet av et stort rov delt; selv den halte tar byttet.