Apostlenes gjerninger 27:16
Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.
Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
Vi seilte i le av en liten øy som heter Klauda, og der fikk vi med nød berget båten.
Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.
Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.
Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:
Vi seilte under en liten øy kalt Klauda og hadde knapt styrke til å berge livbåten.
Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig
Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.
Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.
Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.
As we passed to the lee of a small island called Clauda, we were barely able to secure the ship's lifeboat.
Da vi kom i le for en liten øy som heter Klauda, hadde vi store vanskeligheter med å sikre livbåten.
Men vi løb under en liden Ø, som kaldes Claude, og kunde neppe faae fat paa Baaden.
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten.
And running under a certain island called Clauda, we had much work to secure the boat:
Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
Mens vi drev under en liten øy kalt Klauda, var vi med nød og neppe i stand til å sikre båten.
Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.
Idet vi seilte nær en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å sikre skipets livbåt.
And we came vnto an yle named Clauda and had moche worke to come by abote
But we came to an Ile named Claudia, where we coulde scarce get a bote.
And we ran vnder a litle Yle named Clauda, and had much a doe to get the boat.
But we were caryed into an Ile which is named Clauda, and had much worke to come by a boate,
And running under a certain island which is called Clauda, we had much work to come by the boat:
Running under the lee of a small island called Clauda, we were able, with difficulty, to secure the boat.
and having run under a certain little isle, called Clauda, we were hardly able to become masters of the boat,
And running under the lee of a small island called Cauda, we were able, with difficulty, to secure the boat:
And running under the lee of a small island called Cauda, we were able, with difficulty, to secure the boat:
And, sailing near the side of a small island named Cauda, we were able, though it was hard work, to make the ship's boat safe:
Running under the lee of a small island called Clauda, we were able, with difficulty, to secure the boat.
As we ran under the lee of a small island called Cauda, we were able with difficulty to get the ship’s boat under control.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.
18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.
21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.
8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.
9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.
11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.
12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.
14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.
15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.
40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.
41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,
44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
26Men vi må strande på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.
29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.
30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.
1Da vi hadde skilt lag med dem og lagt ut, satte vi rett kurs mot Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.
3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi det ligge på venstre side, seilte inn mot Syria og gikk i land i Tyr; for der skulle skipet losse lasten.
1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.
11Etter tre måneder dro vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, og som hadde Kastor og Polluks som kjennetegn.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter begynte sønnavinden å blåse, og dagen derpå kom vi til Puteoli.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med plan om å seile langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
11Vi la derfor ut fra Troas og seilte rett til Samotrake, og dagen etter til Neapolis.
24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag utenfor Kios; dagen etter nådde vi Samos og la til ved Trogyllion, og neste dag kom vi til Milet.
37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
6Så tok vi farvel med hverandre; vi gikk om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.