Apostlenes gjerninger 27:15
Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
Skipet ble grepet av stormen og kunne ikke holde seg opp mot vinden. Vi ga opp og lot oss drive.
Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.
Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.
Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.
Skipet ble drevet med vinden, og vi kunne ikke holde kursen mot vinden, så vi overgav oss og ble drevet av sted.
Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive.
Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.
Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne stå imot, lot vi det drive.
Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.
Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.
Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.
Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive.
The ship was caught by the storm and could not head into the wind, so we gave way to it and were driven along.
Skipet ble tatt av stormen og kunne ikke holde opp mot vinden, så vi måtte gi opp og bli drevet av den.
Men der Skibet blev revet hen og kunde ikke holde sig op mod Vinden, gave vi det over og dreve saa.
And when the ship was caught, and could not bear up into the wind, we let her drive.
Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive.
And when the ship was caught, and could not face the wind, we let her be driven.
Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.
og skipet ble grepet og klarte ikke å stå imot vinden, så vi overgav oss og lot oss drive.
Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.
Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den.
And when the ship was caught and coulde not resist the wynde we let her goo and drave with the wether.
And whan the shippe was caught, and coulde not resist ye wynde, we let her go, and draue with the wedder.
And when the ship was caught, and could not resist the winde, we let her goe, and were caried away.
And when the shippe was caught, and coulde not resist the wynde, we let her go, and were dryuen with the weather.
And when the ship was caught, and could not bear up into the wind, we let [her] drive.
When the ship was caught, and couldn't face the wind, we gave way to it, and were driven along.
and the ship being caught, and not being able to bear up against the wind, having given `her' up, we were borne on,
and when the ship was caught, and could not face the wind, we gave way `to it,' and were driven.
and when the ship was caught, and could not face the wind, we gave way [to it], and were driven.
And when the ship got into the grip of it, and was not able to make headway into the wind, we gave way, and went before it.
When the ship was caught, and couldn't face the wind, we gave way to it, and were driven along.
When the ship was caught in it and could not head into the wind, we gave way to it and were driven along.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.
18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.
21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.
8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.
9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.
11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.
12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.
14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.
37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.
40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.
41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,
44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
26Men vi må strande på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.
29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.
30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.
24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
1Da vi hadde skilt lag med dem og lagt ut, satte vi rett kurs mot Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.
3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi det ligge på venstre side, seilte inn mot Syria og gikk i land i Tyr; for der skulle skipet losse lasten.
32Da de steg opp i båten, la vinden seg.
1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.
4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.
18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter begynte sønnavinden å blåse, og dagen derpå kom vi til Puteoli.
4Se også på skipene: selv om de er så store og drives av sterke vinder, blir de styrt med et meget lite ror dit styrmannen vil.
26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt ute på havet.
14Da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: Herrens vilje skje.