Apostlenes gjerninger 28:1
Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.
Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.
Da vi var kommet velberget i land, forsto vi at øya heter Malta.
Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
Da vi var berget, fikk vi vite at øyen het Malta.
Da de hadde unnsluppet, kjente de at øya ble kalt Melita.
Da de kom til bevissthet, forsto de at øya het Melita.
Da de hadde klart å komme seg bort, visste de at øya het Melita.
Og da de var reddet, fikk de vite at øya het Malta.
Og da de var kommet trygt i land, oppdaget de at øya het Malta.
Da vi var blitt reddet, innså vi at øya het Malta.
Da de hadde unnsluppet, oppdaget de at øya het Malta.
Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.
Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.
Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.
Da vi var reddet, fikk vi vite at øya het Malta.
After we were brought safely through, we then learned that the island was called Malta.
Etter at vi var blitt reddet, fant vi ut at øya het Malta.
Og der de vare frelste, fik de at vide, at denne Ø hedte Melite.
And when they were escaped, then they knew that the island was called Melita.
Da de hadde sluppet unna, skjønte de at øya het Malta.
And when they had escaped, they learned that the island was called Malta.
Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta.
Og da de var blitt reddet, forstod de at øya het Malta.
Og da vi hadde flyktet, fikk vi vite at øya het Melita.
Da vi var i sikkerhet, oppdaget vi at øya het Malta.
And when they were scaped then they knewe that the yle was called Milete.
And wha we were escaped, we knewe that the Ile was called Melite.
And when they were come safe, then they knewe that the Yle was called Melita.
And when they were scaped, then they knewe that the Ile was called Melite.
¶ And when they were escaped, then they knew that the island was called Melita.
When we had escaped, then they{NU reads "we"} learned that the island was called Malta.
And having been saved, then they knew that the island is called Melita,
And when we were escaped, then we knew that the island was called Melita.
And when we were escaped, then we knew that the island was called Melita.
And when we were safe, we made the discovery that the island was named Melita.
When we had escaped, then they learned that the island was called Malta.
Paul on Malta After we had safely reached shore, we learned that the island was called Malta.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av regnet og kulden.
3Mens Paulus samlet sammen en bunt kvister og la dem på ilden, kom det en huggorm ut av varmen og bet seg fast i hånden hans.
4Da de innfødte så den giftige slangen henge fra hånden hans, sa de seg imellom: 'Denne mannen er sikkert en morder. Han har nok unnsluppet havet, men Rettferdigheten lar ham ikke leve.'
5Men han ristet slangen av seg inn i ilden og tok ingen skade.
6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde sett på ham lenge og det ikke hendte ham noe, skiftet de mening og sa at han var en gud.
7I nærheten hadde den fremste mannen på øya, som het Publius, eiendommer. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.
26Men vi må strande på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.
29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.
30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,
44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.
40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.
41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.
14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.
15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.
18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.
4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.
8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.
9Etter dette kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og de ble helbredet.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.
11Etter tre måneder dro vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, og som hadde Kastor og Polluks som kjennetegn.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter begynte sønnavinden å blåse, og dagen derpå kom vi til Puteoli.
14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik dro vi videre mot Roma.
1Da vi hadde skilt lag med dem og lagt ut, satte vi rett kurs mot Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.
3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi det ligge på venstre side, seilte inn mot Syria og gikk i land i Tyr; for der skulle skipet losse lasten.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag utenfor Kios; dagen etter nådde vi Samos og la til ved Trogyllion, og neste dag kom vi til Milet.
6fikk de vite det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til områdene rundt.
53Da de var kommet over, la de til i landet Gennesaret.
54Og da de steg ut av båten, kjente folk ham straks igjen
13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.
34Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.
6Så tok vi farvel med hverandre; vi gikk om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.
32Da de steg opp i båten, la vinden seg.