Apostlenes gjerninger 27:38
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.
Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.
Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.
Etter at de var mett, gjorde de skipet lettere ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten over bord i sjøen.
Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
After they had eaten as much as they wanted, they lightened the ship by throwing the grain into the sea.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet ut i sjøen.
Og der de vare blevne mætte af Mad, lettede de Skibet, idet de udkastede Levnetsmidlerne i Havet.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, and cast out the wheat into the sea.
Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
And when they had eaten enough, they lightened the ship and threw the wheat into the sea.
Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hveten i sjøen for å lette skipet.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.
And whe they had eate ynough they lightened ye ship and cast out the wheate into the see.
And whan they had eaten ynough, they lightened the shippe, and cast out the wheate in to the see.
And whe they had eaten ynough, they lightened the ship, & cast out the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lyghted the shippe, and cast out the wheate into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, and cast out the wheat into the sea.
When they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
and having eaten sufficient nourishment, they were lightening the ship, casting forth the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
And when they had had enough food, they made the weight of the ship less, turning the grain out into the sea.
When they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
When they had eaten enough to be satisfied, they lightened the ship by throwing the wheat into the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.
14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.
15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.
18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.
21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.
40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.
41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,
44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
36Da fikk alle nytt mot, og de tok også til seg mat.
37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
26Men vi må strande på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.
29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.
30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.
33Like før det lysnet, oppfordret Paulus dem alle til å spise og sa: I dag er det fjortende dagen dere har ventet og fortsatt fasten uten å spise.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.
8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.
9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.
37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
14Disiplene hadde glemt å ta med brød; de hadde ikke mer enn ett brød med seg i båten.
48Da det var fullt, dro de det opp på stranden, satte seg ned og samlet det gode i kar, men kastet det dårlige bort.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.
22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
32Da de steg opp i båten, la vinden seg.
6Da de hadde gjort dette, fikk de en stor mengde fisk, og garnet revnet.
7De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.
21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.
2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.
5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.
9Da de kom i land, så de et kullbål der, med fisk som lå på det, og brød.
53Da de var kommet over, la de til i landet Gennesaret.
24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.
37Alle spiste og ble mette, og de samlet opp sju kurver fulle av stykker som var til overs.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.