Apostlenes gjerninger 27:6
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord på det.
Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.
Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.
Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han satte oss ombord.
Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss om bord der.
There the centurion found an Alexandrian ship sailing for Italy and put us on board.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss med på det.
Og der fandt Høvedsmanden over Hundrede et Skib fra Alexandria, som seilede til Italien, og satte os paa det.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing into Italy; and he put us therein.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing to Italy; and he put us on it.
Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss ombord i det.
Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.
Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.
And there ye vnder captayne founde a shippe of Alexander redy to sayle into Italy and put vs therin.
And there the vndercaptayne founde a shippe of Alexadria, ready to sayle in to Italy, and put vs therin.
And there the Centurion found a ship of Alexandria, sayling into Italie, and put vs therein.
And there the vnder captayne founde a shippe of Alexandria redy, that sayled into Italie, and he put vs therin.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing into Italy; and he put us therein.
There the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy, and he put us on board.
and there the centurion having found a ship of Alexandria, sailing to Italy, did put us into it,
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy; and he put us therein.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy; and he put us therein.
And there the captain came across a ship of Alexandria, sailing for Italy, and put us in it.
There the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy, and he put us on board.
There the centurion found a ship from Alexandria sailing for Italy, and he put us aboard it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med plan om å seile langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å gå til vennene for å få forpleining.
4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.
8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.
9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.
11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.
12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.
14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.
15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.
18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.
1Da vi hadde skilt lag med dem og lagt ut, satte vi rett kurs mot Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.
3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi det ligge på venstre side, seilte inn mot Syria og gikk i land i Tyr; for der skulle skipet losse lasten.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.
11Etter tre måneder dro vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, og som hadde Kastor og Polluks som kjennetegn.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter begynte sønnavinden å blåse, og dagen derpå kom vi til Puteoli.
14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik dro vi videre mot Roma.
26Men vi må strande på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.
29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.
30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.
37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.
40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.
41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,
44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
6Så tok vi farvel med hverandre; vi gikk om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
13Vi gikk da i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi hadde tenkt å ta om bord Paulus; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag utenfor Kios; dagen etter nådde vi Samos og la til ved Trogyllion, og neste dag kom vi til Milet.
11Vi la derfor ut fra Troas og seilte rett til Samotrake, og dagen etter til Neapolis.
1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.