Apostlenes gjerninger 28:10
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.
De hedret oss også med mange hedersbevisninger, og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte til reisen.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.
De viste oss stor ære, og da vi skulle reise, forsynte de oss med det vi trengte.
De hedret oss også med mange æresbevisninger; og da vi måtte dra, la de på oss det som var nødvendig.
De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig.
De hedret oss også med mange gaver; og da vi dro, lastet de oss med nødvendige forsyninger.
De æret oss på mange måter, og da vi dro derfra, fikk vi med oss det vi trengte.
De viste oss også stor ære, og da vi skulle seile videre, utrustet de oss med alt det vi trengte.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle dra, forsyner de oss med det vi trengte.
De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi skulle dra, ga de oss hva vi trengte.
De viste oss stor respekt, og da vi dro, forså oss med alt vi trengte.
De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.
De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.
De æret oss også på mange måter, og da vi skulle seile, forsynte de oss med det vi trengte.
They honored us in many ways, and when we were ready to sail, they provided us with the supplies we needed.
De æret oss på mange måter; og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte.
Disse beviste os ogsaa stor Ære, og der vi droge bort, lagde de (i Skibet), hvad vi havde behov.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded us with such things as were necessary.
De hedret oss på mange måter, og da vi dro, forsynte de oss med det vi trengte.
They also honored us in many ways, and when we departed, they provided us with such things as were necessary.
De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte.
De hedret oss også med mange æresbevisninger, og når vi satte seil, fikk vi det vi trengte.
De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi seilte, ga de oss alt vi trengte.
De æret oss stort, og da vi dro, satte de om bord alt vi trengte.
And they dyd vs gret honoure. And when we departed they laded vs with thinges necessary.
And they dyd vs greate honoure. And whan we departed, they laded vs with thinges necessary.
Which also did vs great honour: and when we departed, they laded vs with things necessarie.
Which also dyd vs great honour, and when we departed, they laded vs with such thynges as were necessary.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded [us] with such things as were necessary.
They also honored us with many honors, and when we sailed, they put on board the things that we needed.
who also with many honours did honour us, and we setting sail -- they were lading `us' with the things that were necessary.
who also honored us with many honors; and when we sailed, they put on board such things as we needed.
who also honored us with many honors; and when we sailed, they put on board such things as we needed.
Then they gave us great honour, and, when we went away, they put into the ship whatever things we were in need of.
They also honored us with many honors, and when we sailed, they put on board the things that we needed.
They also bestowed many honors, and when we were preparing to sail, they gave us all the supplies we needed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Etter tre måneder dro vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, og som hadde Kastor og Polluks som kjennetegn.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter begynte sønnavinden å blåse, og dagen derpå kom vi til Puteoli.
14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik dro vi videre mot Roma.
15Da brødrene der hadde fått høre om oss, kom de oss i møte helt til Appius Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
5Da de dagene var til ende, dro vi videre, og alle fulgte oss på veien, sammen med koner og barn, helt ut av byen. På stranden knelte vi og ba.
6Så tok vi farvel med hverandre; vi gikk om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7Da vi hadde fullført reisen fra Tyr, kom vi til Ptolemais; vi hilste på brødrene og ble hos dem én dag.
9Etter dette kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og de ble helbredet.
7I nærheten hadde den fremste mannen på øya, som het Publius, eiendommer. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med plan om å seile langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å gå til vennene for å få forpleining.
4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.
8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.
26Men vi må strande på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.
2De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av regnet og kulden.
1Da vi hadde skilt lag med dem og lagt ut, satte vi rett kurs mot Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.
3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi det ligge på venstre side, seilte inn mot Syria og gikk i land i Tyr; for der skulle skipet losse lasten.
15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.
18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
15Etter disse dagene pakket vi sakene våre og dro opp til Jerusalem.
16Noen av disiplene fra Cæsarea ble også med oss. De tok oss med til en mann fra Kypros, Mnason, en gammel disippel, hos hvem vi skulle bo.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
19og ikke bare det: han er også valgt av menighetene til å reise med oss med denne nådegaven, som vi forvalter til ære for den samme Herren og for å gjøre kjent deres villighet.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag utenfor Kios; dagen etter nådde vi Samos og la til ved Trogyllion, og neste dag kom vi til Milet.
26Derfra seilte de til Antiokia, hvor de tidligere var blitt overgitt til Guds nåde for det arbeidet som de nå hadde fullført.
11Vi la derfor ut fra Troas og seilte rett til Samotrake, og dagen etter til Neapolis.
30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
30Det gjorde de også, og de sendte den med Barnabas og Saulus til de eldste.
3tar vi, høyst edle Felix, imot dette overalt og alltid med all takk.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.
12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
28For Den Hellige Ånd og vi har besluttet å ikke legge noen større byrde på dere enn dette som er nødvendig:
27Da han ønsket å reise over til Akaia, skrev brødrene og oppfordret disiplene til å ta imot ham. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for dem som ved nåde var kommet til tro.