Jona 1:5

Norsk KJV Aug 2025

Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da ble sjøfolkene redde og ropte, hver til sin Gud. De kastet skipets last i havet for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets nederste rom, og han lå og sov tungt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet, mens Jona derimot hadde gått ned i den innerste delen av skipet, lagt seg ned og sovnet tungt. Skipet var i ferd med å gå i stykker.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Norsk King James

    Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Sjøfolkene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var på skipet, ut i sjøen for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipets indre og lå der og sov tungt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Sjømennene ble redde og ropte hver på sin gud. De kastet lasten ut i sjøen for å gjøre skipet lettere. Men Jonas var gått ned i skipet og lå der og sov.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The sailors were afraid, and each cried out to his own god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten it for them. But Jonah had gone down to the inner part of the ship and had lain down and was fast asleep.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Skibsfolkene frygtede, og de raabte, hver til sin Gud, og de kastede Redskabet, som var udi Skibet, i Havet, at det maatte lettes for dem; men Jonas var nedstegen ved Siderne i Skibet, og laae og sov hart.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But ah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • KJV 1769 norsk

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.

  • KJV1611 – Modern English

    Then the mariners were afraid, and every man cried to his god, and they threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And the mariners were afrayed and cried euery man vn to his god and cast out ye goodes yt were in ye sheppe in to ye se to lighten it of the. But Ionas gatt him vnder the hatches and layed him downe and slombrede.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then the maryners were afrayde, and cried euery man vnto his god: and the goodes that were in the shippe, they cast in to the see, to lighten it off them. But Ionas gat him vnder ye hatches, where he layed him downe and slombred.

  • Geneva Bible (1560)

    Then the mariners were afraide, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the ship, into the sea to lighten it of the: but Ionah was gone downe into the sides of the ship, and he lay downe, and was fast a sleepe.

  • Bishops' Bible (1568)

    Then the maryners were afrayde, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the shippe into the sea, to lighten it of them: but Ionas was gone downe into the sides of the shippe, & he laye downe sleeping.

  • Authorized King James Version (1611)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that [were] in the ship into the sea, to lighten [it] of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Webster's Bible (1833)

    Then the mariners were afraid, and cried every man to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and the mariners are afraid, and cry each unto his god, and cast the goods that `are' in the ship into the sea, to make `it' light of them; and Jonah hath gone down unto the sides of the vessel, and he lieth down, and is fast asleep.

  • American Standard Version (1901)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • American Standard Version (1901)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the sailors were full of fear, every man crying to his god; and the goods in the ship were dropped out into the sea to make the weight less. But Jonah had gone down into the inmost part of the ship where he was stretched out in a deep sleep.

  • World English Bible (2000)

    Then the mariners were afraid, and every man cried to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten the ship. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The sailors were so afraid that each cried out to his own god and they flung the ship’s cargo overboard to make the ship lighter. Jonah, meanwhile, had gone down into the hold below deck, had lain down, and was sound asleep.

Henviste vers

  • Apg 27:18-19 : 18 Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter. 19 Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
  • Apg 27:38 : 38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
  • 1 Kong 18:26 : 26 De tok oksen som de hadde fått, gjorde den i stand og påkalte Baals navn fra morgenen til ved middagstid og sa: Å Baal, svar oss! Men det var ingen lyd og ingen som svarte. Og de hoppet omkring på alteret som var gjort i stand.
  • Job 2:4 : 4 Da svarte Satan Herren: Hud for hud! Ja, alt en mann eier, gir han for sitt liv.
  • Jes 44:17-20 : 17 Av resten lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud. 18 De har ikke kjent og ikke forstått; for han har lukket øynene deres, så de ikke ser, og hjertene deres, så de ikke forstår. 19 Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk? 20 Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke en løgn jeg holder i høyre hånd?
  • Jes 45:20 : 20 Kom sammen og kom hit! Trå nær, dere som er sluppet unna blant folkeslagene. De forstår ingenting, de som reiser sin utskårne treskurd og ber til en gud som ikke kan frelse.
  • Jer 2:28 : 28 Men hvor er dine guder som du laget deg? La dem stå opp, om de kan frelse deg i din trengselstid! For etter tallet på byene dine er dine guder, Juda.
  • Hos 7:14 : 14 De roper ikke til meg av hjertet når de uler på sine senger; de samler seg for korn og vin, og de gjør opprør mot meg.
  • Jona 1:6 : 6 Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.
  • Jona 1:14 : 14 Da ropte de til Herren: Å, Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville.
  • Jona 1:16 : 16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
  • Matt 25:5 : 5 Da brudgommen lot vente på seg, døste de alle og sovnet.
  • Matt 26:40-41 : 40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time? 41 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.
  • Matt 26:43 : 43 Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
  • Matt 26:45 : 45 Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
  • Luk 22:45-46 : 45 Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg. 46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
  • Fil 3:7-8 : 7 Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld regnet som tap. 8 Ja, sannelig, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er langt mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg regner det som søppel, for at jeg kan vinne Kristus
  • Dom 16:19 : 19 Hun lot ham sove i fanget sitt; hun ropte på en mann og fikk ham til å barbere av de sju lokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og styrken hans forlot ham.
  • 1 Sam 24:3 : 3 Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:6-17
    12 vers
    89%

    6Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.

    7De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

    8Da sa de til ham: Fortell oss, vi ber deg, for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. Hva er yrket ditt? Hvor kommer du fra? Hva er landet ditt? Hvilket folk hører du til?

    9Han svarte dem: Jeg er hebréer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet bort fra Herren; det hadde han fortalt dem.

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

    14Da ropte de til Herren: Å, Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.

    16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.

    17Herren hadde sørget for en stor fisk som skulle sluke Jona. Og Jona var i fiskens buk i tre dager og tre netter.

  • Jona 1:1-4
    4 vers
    83%

    1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:

    2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.

    3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.

    4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.

  • Matt 8:24-26
    3 vers
    77%

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    76%

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

    38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • Jona 2:1-2
    2 vers
    75%

    1Så ba Jona til HERREN sin Gud fra fiskens buk.

    2Og han sa: Jeg ropte i min nød til HERREN, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min røst.

  • Luk 8:23-24
    2 vers
    74%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    73%

    29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.

  • Apg 27:17-19
    3 vers
    73%

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.

    18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.

    19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.

  • Jona 4:8
    73%

    8Da solen steg opp, sendte Gud en brennhet østavind; solen brant Jona i hodet, så han segnet om. Han ønsket å dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.

  • Jona 2:10
    72%

    10Da talte HERREN til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.

  • Jona 4:1-2
    2 vers
    72%

    1Men dette mishaget Jona sterkt, og han ble svært sint.

    2Han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt eget land? Derfor ville jeg flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.

  • Apg 27:38-41
    4 vers
    71%

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Jona 4:5
    71%

    5Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en løvhytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville hende med byen.

  • Esek 27:29
    70%

    29Alle som håndterer åren, sjøfolkene og alle havets styrmenn skal gå ned fra sine skip; de skal stå på land.

  • Sal 107:23
    70%

    23De som farer ut på havet i skip og driver handel på det store havet,

  • Joh 6:19
    69%

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

  • Apg 27:27
    69%

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

  • Jona 3:4-5
    2 vers
    69%

    4Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.

    5Da trodde folket i Ninive Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.

  • Sal 107:26
    69%

    26De løftes opp mot himmelen og synker igjen ned i dypet; motet smelter bort i ulykken.

  • Matt 14:24
    69%

    24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

  • Luk 5:7
    69%

    7De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.

  • Apg 27:15
    69%

    15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.